Didactical thinking and research in Norway during the four last decades

International Journal of Phytoremediation

Volumn 41, Issue 3-4, 1997, Pages 237-258

  Strømnes, Åsmund Lønning ^a   Rørvik, Harald ^b   Eilertsen, Tor Vidar ^c  

^a NORWEGIAN UNIVERSITY OF SCIENCE AND TECHNOLOGY   (Norway)

^b UNIVERSITY OF OSLO   (Norway)

^c UNIVERSITY OF TROMSØ   (Norway)

Author keywords

[No Author keywords available]

Indexed keywords

EID: 85065375211     PISSN: 15226514     EISSN: 15497879     Source Type: Journal    
DOI: 10.1080/0031383970410306     Document Type: Note

References (154)

1. Aasen, J., and Engen, T.O., eds. 1994. Didaktikk og læreplanarbeid i barnehage og skole, Vallset: Opplandske Bokforlag. Didactics and curriculum construction in kindergarten and school
2. Ålvik, T., 1970. Undervisningslære, København: Gyldendals pedagogiske bibliotek. The Art of Teaching
3. Ålvik, T., 1983. “ Fagdidaktikkens oppgaver (The duties of the subject didactics) ”. In Fag-skole-Samfunn. Innføring i fagdidaktikk, Edited by: Skagen, K., and Tiller, T., Oslo: H. Aschehoug & Co.
4. 1976. “ A collection of articles ”. In Åpen skole i teori og praksis, Trondheim: Tapir. Open School in Theory and Practice
5. Balke, E., 1978. “ Om barn i barnehage: en analyse av kulturpåvirkning i barnas nære miljø (On children in kindergarten: an analysis of cultural influence in children's local environment) ”. In Narmiljø barne-hageprosjektet, Report No. 7 Hamar: Hamar lærerskole.
6. Balke, E., 1980. Barnehagens mål og innhold. 101 førskolelæreres syn på ulike sider av barnehagens oppgave, Oslo: Barnevernsakademiet. Aim and Content of the Kindergarten. Viewpoints from 101 kindergarten teachers on different aspects concerning the aim of the kindergarten
7. Balke, E., 1982. Barnehagen: innføring i praktisk småbampedagogikk, Oslo: Cappelen. The Kindergarten: introduction to practical pedagogic for little children
8. Berg, B., 1987. Mål, innhold og arbeidsmåter i forsøket med pedagogiske tilbud til 6-åringer, Oslo: FAD and KUD. (Objec-tive, content, and working methods in the experiment with an educational offer to 6 year old children), Unpublished report
9. Birkemo, A., 1990. “ (National Frame Curricula as Steering Instruments) ”. In Læreplaner som styringsinstrument, Report No. 6 Universiteteti Oslo. 1990, Pedagogisk forskningsinstitutt
10. Bishop, A.J., Mellin-Olsen, S., and Van Dormolen, J., eds. 1991. Mathematical Knowledge: its growth through teaching, Dordrecht: Kluwer Academic.
11. Bjørndal, B., 1969. “ A Study of Recent American Curriculum Thinking) ”. In En studie i nyere amerikansk læreplantenkning, Oslo: Univeristetsforlaget.
12. Bjørndal, B., 1971. Miljølære i grunnskolen. Idébakgrunn og mål for et didaktisk forskningsprosjekt i naturfag samt et bidrag til en metodologi for konstruksjon av undervisningsenheter og innskoling av lærere, Oslo: Institute for Educational Research, University of Oslo. (Environmental studies in primary and lower secondary schools. Ideas and aims for a didactical project in biology [.]), Unpublished report
13. Bjørndal, B., 1975. Environmental education in primary school. A presentation of a Norwegian curriculum development project. Scandinavian Journal of Educational Research, 19: 131-151.
14. Bjørndal, B., 1982. Et studium i lærebøkenes didaktikk, Oslo: Institute for Educational Research, University of Oslo. (A study in the didactics of textbooks), Unpublished report.
15. Bjørndal, B., and Lieberg, S., 1975. Innføring i økopedagogikk. En studiebok for lærere, Oslo: Aschehoug. Introduction to Ecoeducation
16. Bjørndal, B., and Lieberg, S., 1978. Nye veier i didaktikken?, Oslo: Aschehoug. New Roads in Didactics?
17. Dahllöf, U., 1989. Har det svenska pedagogikämnet någon identitet? (Does education as a science in Sweden have an identity?). Forskning om Utbildning, 16(4): 4-20.
18. Dysthe, O., 1993. Writing and Talking to Learn: a theory-based, interpretive study in three classrooms in the USA and Norway, Doctoral thesis, Tromsø: Universitetet i Tronmsø.
19. Dysthe, O., 1995. Det flerstemmige klasserommet: skriving og samtale for å lære, Oslo: Ad Notam Gyldendal. The Multi Vocal Classroom: writing and conversation in order to learn
20. Dysthe, O., ed. 1996. Ulike perspektiver på læring og læringsforskning, Oslo: Cappelen Akademisk Forlag as. Varying Perspectives on Learning and Learning Research
21. Edvardsen, E., 1987a. “ (The possibilities of the pedagogy of university teaching) ”. In Universitetspedagogikkens muligheter, Uniped, 2 18-28.
22. Edvardsen, E., 1987b. Tromsø-studenten (The Tromsø Student), A research report, Tromsø: University of Tromsø.
23. Edvardsen, E., 1988. ‘Å lese’ versus ‘å studere’ ('To read’ versus ‘to study'). Uniped, 3: 21-28.
24. Edvardsen, E., 1992. Den gjenstridige almue, Oslo: Solum. The Stubborn Common People
25. Eilertsen, T.V., 1978. Små samfunn — små skoler, Faculty Report Series A, No. 16 Tromsø: Institutt for samfunnsviténskap, Universitetet i Tromsø. (Small communities — small schools)
26. Eilertsen, T.V., 1981. To lokalsamfunn — to skoler (Two local communities — two schools). Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 65: 243-248.
27. Enge, M., and Ekeland, R., 1984. Gamle tanker i nye hoder. En empirisk undersøkelse av elevers og studenters forståelse innenfor området mekanikk, Oslo: Department of Physics, University of Oslo. Old Ideas in New Heads. An empirical investigation of pupils' and students' understanding within mechanics
28. Engen, T.O., and Larsen, E., 1987. Kultur i barnehagen. En årsplan i ord og bilder (Culture in Kindergarten. A One Year Plan in Text and Pictures), Report No. 26 from the Planning Project, Hamar: Hamar Teacher College.
29. Engelsen, B.U., 1988. Litteraturdidaktiske strømninger i en planrevisjonstid. Litteratur-undervisning på ungdomstrinnet — debatt og planrevisjonsdokumenter fram til M87 — analysert i etlæreplan teoretisk perspektiv, Del I-III, Oslo: Institute for Educational Research, University of Oslo. (Litterature-didactical currents in a time of curriculum revision, Teaching of literature on lower secondary level — debate and revisional curriculum documents up to M87 — analysed in a curriculum-theoretical perspective), Unpublished doctoral thesis.
30. Engelsen, B.U., 1990a. Didactics: Swedish and Norwegian understandings compared by a Norwegian. Scandinavian Journal of Educational Research, 34: 285-299.
31. Engelsen, B.U., 1990b. Norskfaget i videregående skole: Litteraturdidaktisk vektlegging. Raport I. Debatt — analyse og drøfting, Institute for Educational Research, University of Oslo. (The subject Norwegian in upper secondary education: the ideas behind literary instruction. Part one: analysis of public debate) Unpublished report 10/1990
32. Engelsen, B.U., 1991. Norskfaget i videregående skole: Litteraturdidaktisk vektlegging. Rapport II. Plananalyser. Avsluttende drøftinger, Oslo Institute for Educational Research, University of Oslo. (The subject Norwegian in upper secondary education: the ideas behind literary instruction. Part two: analysis of curriculum guidelines. Conclusions), Unpublished report 4/1991
33. Engelsen, B.U., 1993. Når fagplan møter lærer, Oslo: AdNotam Gyldendal. The Encounter of Teacher and Curriculum
34. Engelsen, B.U., 1995. Læreplananalyse og analytisk kompetanse (Curriculum analysis and analytical competence). Nordisk Pedagogikk, 15: 2-10.
35. Englund, T., Narrow and broad didactics in Sweden — towards a dynamic analysis of the content of schooling. paper presented at the Symposium, Didaktik and/or Curriculum at the IPN Institute for Science Education in Kiel. October5-81993, Germany.
36. Evensen, L.S., 1986. Den vet best hvor sko(l)en trykker: en deskriptiv surveyundersøkelse av elevers og læreres opplevelse av problemer i språkundervisning i ungdomsskole og videregående skole, Trondheim: University of Trondheim. (A descriptive survey research of teachers' and pupils' experiences of problems in the teaching of language in the lower and upper secondary school), Unpublished doctoral thesis.
37. Gjone, G., 1983. “ ('New Math’ in the schools. International reform efforts and national curriculum construction) ”. In ’Moderne matematikk’ i skolen. Internasjonale reformbestrebelser og nasjonalt læreplanarbeid, Vol. 3, Oslo: Private publishing.
38. Grankvist, R., 1985. Om fag i fag. Evalueringsrapport om forsøk med følgestudium som praktisk-pedagogisk lærerutdanning ved AVH, Trondheim: Tapir forlag.
39. Grepperud, G., 1993. Har vi bruk for didaktikkbegrepet?, Tromsø: UNICOM. Do we need the concept didactics? Unpublished manuscript.
40. Gundem, B.B., 1983. The Study of a Discipline as Teacher Training: an investigation based on graduate students' interviews, ULI Report no. 5/83 Institute for Educational Research, University of Oslo.
41. Gundem, B.B., 1986. School subject-school reform: the emergence and redefining of'English’ as part of school reform and curriculum revision, Oslo: Institute for Educational Research, University of Oslo. Doctoral thesis
42. Gundem, B.B., 1987. “ The emergence and redefining of ‘English’ in the common school 1889-1984 ”. In International Perspectives in Curriculum History, Edited by: Goodson. 46-73. London: Croom Helm.
43. Gundem, B.B., 1990. Making of a school subject: the influence of research and practice. Scandinavian Journal of Educational Research, 34: 123-142.
44. Gundem, B.B., 1993a. Historien om et prosjekt. Læreplan og fag 1989-1992, Report No. 9 Oslo: Institute for Educational Research, University of Oslo. (The Story of a Project. Curriculum and school subjects 1989-1992)
45. Gundem, B.B., 1993b. Mot en ny skolevirkelighet? Læreplanen i et sentraliserings-desentraliseringsperspektiv, Oslo: AdNotam Gyldendal. Towards a New Reality of Schooling. Curriculum and the national-local dilemma
46. Gundem, B.B., and Karseth, B., 1993. Læreplan og fag, Report No. 6 Oslo: Institute for Research, University of Oslo. (Curriculum and school subjects), Unpublished summary report.
47. Gunnestad, A., 1983/1993. Didaktikk for førskolelærere, 2nd edn, Oslo: TANO A/S. (didactics for Nursery School Teachers)
48. Haavelsrud, M., ed. 1979. Indoktrinering eller politisering?, Oslo: University Press. Indoctrination or Talking Politics?
49. Haavelsrud, M., and Huseby, R., 1982. Konfliktdefinisjoner i lokalt lærestoff (Definitions of conflict in local learning material). Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 66: 380-394.
50. Handal, G., and Lauvås, P., 1983. På egne vilkår. En strategi for veiledning med lærere, Oslo: Cappelen. On Own Terms. A strategy for guidance of teachers'
51. Harbo, T., Myhre, R., and Solberg, P., 1982. Kampen om Monsterplanen. Språk og sak, Oslo: Universitets-forlaget. The Fight over the Model Curriculum. Language and matter
52. Harnæs, H., 1985. Elevers forestillinger om sentrale begreper i fysikk, Oslo: University of Oslo. (Pupils' ideas about central concepts in physics), Unpublished academic thesis.
53. Hauge, T., 1981. Åpenhet og samarbeid i skolemiljøet, Trondheim: Noregs lærarhøgskole. (Openness and cooperation in the school environment) I: Nyere undervisningsformer i engelske barneskoler; II: Åpen skole i Norge. Utviklingstrekk og forutsettninger; III: En intensiv analyse av utviklingstrekk og forutsetninger i tre ungdomsskoler med åpen planløsning; IV: Skoleutvikling og skolekode, Unpublished doctoral thesis
54. Hoel, T.L., 1992a. Det sosiale samspelet i den skrivande klassen: eil interaksjonsperspektiv, Trondheim: Allforsk. The Social Interaction in the Writing Class: an interactionist perspective
55. Hoel, T.L., 1992b. Den klassiske ‘responssantalen’: ei teoretisk grunngiving, Trondheim: Allforsk. The ‘Classic’ Response-discourse: a theoretical argument
56. Hoel, T.L., 1994. Prosessorientert skrivepedagogikk: responsgrupper i vidaregåande skole. Samandragsrapport, Trondheim: Allforsk. A Process-oriented Pedagogic for Writing: response groups in upper secondary school. A survey report
57. Hoel, T.L., 1995. Elevsamtalar om skriving i vidaregåande skole: responsgrupper i teori og praksis, Trondheim: Universitetet i Trondheim. (Students' Discourses on Writing in Upper Secondary School: response groups in theory and practice), unpublished doctoral thesis
58. Høgmo, A., and Solstad, K.-J., 1975. Lofotprosjektet — intensjoner og utviklingsstrategi, Faculty Report Series A, No. 16 Tromsø: Institutt for samfunnsvitenskap, Universitetet i Tromsø. (The Lofoten Project — intentions and strategies for development)
59. Høgmo, A., and Solstad, K.-J., 1978. The Lofoten project. Towards a relevant education. Scandinavian Journal of Educational Research, 22: 10-44.
60. Høgmo, A., Solstad, K.-J., and Tiller, T., 1981. Skolen og den lokale utfordring, Tromsø: Institutt for samfunnsvitenskap, Universitetet i Tromsø. (The School and the Local Challenge), Faculty Report Series
61. Isager, O.A., 1988. Evolusjon? Hvorfor? Hvordan? (Evolution? Why? How?), Oslo: University of Oslo. Unpublished academic thesis
62. Jacobsen, D.Y., 1997. Problembasert læring: tett på en utdanningsreform, Trondheim: NTNU. (Problem-based learning: close to an educational reform), Unpublished doctoral thesis.
63. Jensen, K., 1995. Studiemiljø og kunnskapsutvikling. En undersøkelse av studiemiljøet på Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo, Report No. 6/95 Oslo: Institute for Educational Research. (Student environment and development of knowledge. A study of student environment at The School of Law, University of Oslo).
64. Jensen K. & Lauvås, P., 1987. Fagstudier i et lærerutdanningsperspektiv, Report No. 2/87 Oslo: Institute for Educational Research, University of Oslo. (Studies of disciplines in a teacher training perspective).
65. Johansen, O.H., 1991. Curriculum and curriculum development. Grounds for an eclectic approach based on different viewpoints. Scandinavian Journal of Educational Research, 35: 97-114.
66. Karseth, B., 1995a. Fagutvikling i høyere utdanning: mellom kunnskapstradisjoner og kunnskapspolitikk, Oslo: University of Oslo. (Development of Disciplines in Higher Education: between knowledge traditions and knowledge policies). Doctor of politics thesis
67. Karseth, B., Gundem, B.B., and Engelsen, B.U., eds. 1993. Om styring av læreplanutvikling, Oslo: Pedagogisk forskningsititutt, Universitetet i Oslo. On Steering of Curriculum Development
68. Keskitalo, J.H., and Somby Sandvik, L., 1978. “ Barnehager i samiske områder (Kindergartens in saami districts) ”. In Nærmiljø barnehageprosjektet, Report No. 9 Hamar: Hamar lærerskole.
69. Kind, P.M., 1989. Naturfagenes pedagogikk i et konstruktivistisk perspektiv, Oslo: University of Oslo. (Pedagogy of the natural sciences in a constructivistic perspective), Unpublished academic thesis.
70. Kleven, T.A., 1972. Lærerreaksjoner i kritiske klasseromssituasjoner, Lærardugleiksprosjektet: Rapport 6 Oslo: Institute for Educational Research. (Teachers' Reactions in critical classroom situations).
71. Kleven, T.A., 1994. Undervisning som valgsituasjoner. En generell teoretisk modell og en empirisk undersøkelse i simulerte situasjoner som gjelder ledelse i klasserommet, Oslo: Institute for Educational Research. (Teaching as situations of decisions. A general model and an empirical investigation in simulated situations of management in the classroom), Unpublished doctoral thesis.
72. Kleven, T.A., and Strømnes, Å.L., 1975. Veiledning for bruk av ITV-serien, Oslo: Institute for Educational Ressearch. (Guidance for use of the ITV-series). A: Situasjoner fra skolen (Situations from the school). B: Pedagogisk planlegging (Educational planning), Unpublished reports.
73. Kroksmark, T., 1987. Fenomenografisk didaktik, Göteborg Studies in Educational Sciences 63, Götebotg: Acta Universitatis Ghotoburgensis.
74. Lauvås, P., and Handal, G., 1990. Veiledning og praktisk yrkesteori, Oslo: Cappelens forlag. Guidance and a Practical Theory of a Profession
75. Lauvås, P., Skogedal, O., and Von Der Fehr, F.R., 1980. Evaluation for improvement. Scandinavian Journal of Educational Research, 24: 59-78.
76. Lie, S., and Sjøberg, S., 1981. Fart og kraft. En empirisk undersøkelse og noen pedagogiske synspunkter, Oslo: Department of physics, University of Oslo. (An empirical investigation and some pedagogical viewpoints), Unpublished report
77. Lillemyr, O.F., ed. 1990. Kompetanse og selvutvikling: førskolebarns utvikling av kompetanse og selvforståelse i samspill med kultur og miljø, ved overgangen barnehage/skole, DMMH's report series no 1/90 DMMH: Trondheim. (Competence and self development)
78. Lillemyr, O.F., and Søbstad, F., 1993. Didaktisk tenkning i barnehagen, Oslo: Tano. Didactical Reasoning in the Kindergarten
79. Longum, L., 1989. ’Norsk’ som forsknings- og studiefag: historiske perspektiver, aktuelle utfordringer, Report No. 49 in the series of LNU Oslo: Cappelens forlag. ('Norwegian’ as a research subject and a subject of study)
80. Lorentzen, S., 1988a. Fra fag til emner. Ungdomsskolens samfunnsfag i historisk perspektiv, Trondheim: Tapir. From Disciplines to Fields of Interest. Upper secondary school social studies in a historical perspective
81. Lorentzen, S., 1988b. Samfunnsfag på amerikansk. Et apropos til norsk fagplanutvikling, Trondheim: Tapir. American Social Studies — an important field to curriculum development in Norway
82. Lorentzen, S., 1988c. “ Det nasjonale i grunnskolens historiebøker — et selvbilde i forandring (The national element in the textbooks of history for elementary and lower secondary school) ”. In Skolen 1988. Årbok for norsk skolehistorie, Edited by: Jordheim, K., Oslo: NKS-Forlaget.
83. Løvdal, H.O., 1974. Bakgrunn for åpen skole. En samtidshistorisk studie, Oslo: Department of Education, University of Oslo. (Background for Open School. A contemporary historical study), Mimeographed thesis
84. Lundgren, U., 1979. Att organisera omvärlden. En introduktion till läroplansteori, Stockholm: Liber. Organizing the Surrounding World. An introduction to curriculum theory
85. Marton, F., 1983. Från utbildningsmetodisk till fackdidaktisk forskning, Lärarutbildningen, Report no. 100 Linköping: Pedagogiska institutionen, Linköpings universitet. (From research on methods of education to subject didactics research).
86. Mellin-Olsen, S., 1984. The Politics of Mathematics Education, Dordrecht: Reidel.
87. Mellin-Olsen, S., 1987. The Politics of Mathematics Education, Dordrecht: Reidel.
88. Mellin-Olsen, S., 1995. Mathematics Education: women's talk, Landås: Caspar.
89. Monsen, L., and Ålvik, T., 1980. Læreplanutvikling i samfunnsfag, Project Report No. 1 Lillehammer: Oppland distriktshøgskole. (Curriculum Development in Social Sciences)
90. Nilssen, V., Wangsmo-Cappelen, V., and Gudmundsdottir, S., 1996. ’Dæm tænkt på ein heilt anna måte enn ka æ gjør’. En kasusstudie av en larerstudents matematikkundervisning i 2. klasse'They Thought Quite Different from Me’, Trondheim: Tapir. A case study of a preservice teacher's teaching of mathematics in second grade
91. Nyborg, M., 1971. The Eeffect of Possessing Verbal, Oslo: Universitetsforlaget. ‘analyzers' upon Concept Learning in Mentally Retarded Children, Doctoral Thesis
92. Nyborg, M., 1989. Barn og unge med generelle lære- og språkvansker, Haugesund: Norsk spesialpedagogisk forlag. Children and Youths with General Learning and Language Difficulties
93. Nyborg, M., 1993. Pedagogy: the study of how to provide optimum conditions of learning for persons who may differ widely in pre-requisites for learning, Haugesund: Norsk spesialpedagogisk forlag.
94. Nyborg, M., 1995. Hva bør 6-åringer få lære i skolen? — en vurdering basert på omfattende pedagogisk forskning og forsøksvirksomhet, Asker: INAP-forlag. What Should the 6 Year Olds Get to Learn in School? — an evaluation based on extensive research and developmental work
95. Nyborg, M., 1996. Morsmålsopplæring i førskole- og småskole-årene, Asker: INAP-forlag. Teaching of Mother Tongue in Preschool and the First School Years
96. Nyborg, M., and Nyborg, R.H., 1990. Tidlig og fremtidsrettet matematikkundervisning, Haugesund: Norsk spesialpedagogisk forlag. Early and Futures Directed Teaching of Mathematics
97. Nyborg, R., and Nyborg, R.H., 1991. Å lære matematisk språk. Hefte 1 for arbeidet med 6-åringer i barnehager eller i høsthalvåret i en ny slags førsteklasse, Haugesund: Norsk spesialpedagogisk forlag. To Learn Mathematics Language. Booklet no. 1 for work with 6 years old in preschools or during the autumn term in a new type of first school class
98. Nyborg, M., and Nyborg, R.H., 1995. Begynneropplæring i å forstå og bruke matematisk språk: særlig for 6-åringer i hjem, barnehage og førskole, Asker: INAP-forlag. Educating Beginners to Understand and use Mathematics Language: in particular for the 6 years old in home, kindergarten and preschool
99. Nyborg, M., and Nyborg, R.H., 1996. Morsmålsopplæring i førskole og småskole årene, Asker: INAP-forlag. Education in Mother Tongue in Preschool and the First School-classes
100. Rein, W., 1904. “ Didaktik ”. In Encyclopedisches Handbuch der Pädagogik, 2nd edn, Edited by: Rein, W., Vol. 2, Langensalza: Hermann Beyer & Söhne.
101. Reitan, T., 1976. “ Hvorfor en åpen skole? Et forsøk på å finne fram til ideen bak åpne skoler (Why open schools? An attempt to detect the idea on which the open schools are based) ”. In Åpen skole i teori og praksis (Open school in theory and practice), A collection of articles, 7-31. Trondheim: Tapir.
102. Ringnes, V., 1993. Elevers kjemiforståelse og læringsvansker knyttet til kjemibegreper, Oslo: Department of Chemistry, University of Oslo. (Pupils' Understanding of Chemistry and their Learning Difficulties Related to Chemistry Concepts), Doctoral dissertation
103. Rossvoll, F., 1979a. Kilder til B-36 Historiedidaktikk. Hefte II (Sources to B-36 History didactics. Booklet II), mimeographed, Trondheim: Department of History, University of Trondheim.
104. Rossvoll, F., 1979b. Kilder til B-36 Historiedidaktikk. Hefte III (Sources to B-36 History Didactics. Booklet III), mimeographed, Trondheim: Department of History, University of Trondheim.
105. Rossvoll, F., 1983. “ Historiedidaktikk som historievitenskapelig disiplin (History didactics as a discipline of history scholarship) ”. In Historiedidaktikk i Norden, Edited by: Angvik, M., 59-68. Bergen: Bergen Teacher College.
106. Rossvoll, F., 1984. “ Historievitenskap og didaktikk (History scholarship and didactics) ”. In Historie nedenfra. Festskrift til Edvard Bull på 70-årsdagen, 178-191. Oslo: Universitetsforlaget AS.
107. Rørvik, H., 1966. “ Feil og vanskar i divisjonsrekning: Ei gransking særleg av tilkortkomming i slik rekning (Mistakes and difficulties in division arithmetics) ”. In Forskning og Danning, Samleskrift fra Universitetets pedagogiske forskningsinstitutt, No. 8, Edited by: Sandven, Johs., Oslo: J.W. Cappe-lens forlag.
108. Rudeng, E., 1975. Historien må alltid skrives på nytt (History always has to be rewritten). Den høgre skolen, 74(22): 2-9.
109. Rudeng, E., 1977a. Fagdidaktiske muligheter i historie (Subject didactical possibilities in History). Skoleforum, 76(15): 28-35.
110. Rudeng, E., 1977b. Relevans-problemet i historiefaget (The problem of relevance in history as a school subject). Soleforum, 76(20): 3-4.
111. Rudeng, E., 1977c. ‘Nutzen und Nachteil der Historie für das Leben’. Litt om forholdet mellom opplevelse og forståelse i historie (Remarks on the relationship between experience and understanding in history). Skoleforum, 76(20): 5-7.
112. Sjøberg, S., 1990. Naturfagenes didaktikk. Fra vitenskap til skolefag, Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Didactics of the Natural Sciences. From science to school subject
113. Skaalvik, E., and Fossen, I., 1995. Tilpassing og differensiering: idealer og realiteter i norsk skole, Trondheim: Tapir forlag. Adjustment and Differentiation: ideals and realities in Norwegian schools
114. Skjelfjord, V.J., 1975a. Problems of validity in connection with the concept of auditory discrimination between speech sounds. Scandinavian Journal of Educational Research, 19: 153-173.
115. Skjelfjord, V.J., 1975b. Noen lingvistiske synspunkter på sentrale sider ved leseprosessen, en empirisk studie og mulige praktiske og teoretiske implikasjoner (Some linguistic viewpoints on central aspects of the reading prosess, an empirical study, and possible practical and theoretical implications). Skolepsykologi, 12: 218-227.
116. Skjelfjord, V.J., 1976a. Fonemlæring i skolen: en drøfting av fonemlæring som forutsetning for tilegnelse av leseferdighet, og en studie av fonemlæring hos førskolebarn, Oslo: Universitetsforlaget. (Learning of Phonemes in School: a discussion of learning of phonemes as a presupposition for the acquirement of reading skill and a study of preschool children's learning of phonemes), Doctoral thesis
117. Skjelfjord, V.J., 1976b. Teaching children to segment spoken words as an aid in learning to read. Journal of Reading Disabilities,: 39-48.
118. Skjelfjord, V.J., 1987. Phonemic segmentation. An important subskill in learning to read. I and II. Scandinavian Journal of Educational Research, 31: 41-57. 81-92.
119. Skjelfjord, V.J., and Skjelfjord, J., 1992. Min ABC og lærerens ressursbok, Oslo: Universitetsformaget. My Primer and Resource Book for Teachers
120. Sletta, O., 1972. Språklære i 7. klasse, opplegg og undervisning, Oslo: Forsøksrådet for skoleverket. (Grammar in 7th Grade, Curriculum and Teaching), mimeographed
121. Sletta, O., 1973. Grammatikken ut av morsmålsopplæringen? Noen synspunkter, med et apropos til forsøket Norsk i sammenholdte klasser (Grammar out of mother-tongue teaching?). Norsk pedagogisk tidskrift, 57: 366-380.
122. Smidt, J., 1991. Lesebriller og skriveroller: ‘rammer’ og ‘roller’ i analyse av elevtekster, Trondheim: SESAM, University of Trondheim. Glasses for Reading and Writing Roles: ‘frames' and ‘roles’ in the analyses of pupils' texts
123. Smidt, J., 1993. Skriveforskning i Norge: en oversikt, Oslo: PUF/Norges forskningsråd. Research on Writing in Norway: a survey
124. Smidt, J., 1996. Fornyelsens konflikter: skriveopplæring i videregående skole i 90-åra, Oslo: Cappelen akademisk forlag. The Conflicts of Renewal: teaching of writing in upper secondary school in the 90s
125. Steinfeld, T., 1986. På skriftens vilkår: et bidrag til morsmålsfagets historie, Oslo: Cappelens forlag. (On the conditions of the written text: a contribution to the history of the mother tongue subject), Doctoral thesis
126. Strømnes, Å.L., 1975. Praktisk lærarutdanning. Gløtt frå øvingsopplæring i lærarskolen, Oslo: Universitetsforlaget. Practice Centered Teacher Education. Glimpses from preservice training
127. Strømnes, Å.L., 1980. Starten i læraryrket, Oslo: Universitetsforlaget. The start of the Teaching Career
128. Strømnes, Å.L., and Kleven, T.A., 1970. Nordiske lærerdyktighetsstudier, Lærardugleiksprosjektet: Report 2 Oslo: Institute for Educational Research, University of Oslo. (Nordic teacher Effectiveness Studies)
129. Strømnes, M., 1954. Læreplanutvikling og læreplanteori i USA, Oslo: H. Aschehoug & Co. Curriculum Development and Curriculum Theory in the USA.
130. Strømnes, M., 1955. Norske og nordiske læreplanar, Oslo: H. Aschehoug & Co. Norwegian and Nordic Curricula
131. Strømnes, M., 1958. A Theory of Curriculum Construction Centering in the Natural and Social Sciences, Dissertation, Stanford: School of Education, Stanford University.
132. Strømnes, M., 1971. Ein kritisk læreplananalyse, Oslo: Lærerstudentenes forlag. A Critical Curriculum Analysis
133. Sæther, A., 1979. Samfunnsvitenskap og samfunnsfag, Report No. 2 from the project ‘Discipline knowledge and individual and social relevance’ Trondheim: Department of Education. (Social Sciences and a Social Science Subject).
134. Søvik, N., 1973. The ‘PODIN’ project, Report No. 1 Trondheim: Department of Education, University of Trondheim. mimeographed report
135. Søvik, N., 1975. The ‘PODIN’ project, Report No. 3 Trondheim: Department of Education, University of Trondheim. mimeographed report
136. Søvik, N., 1977. Individual instruction in Norwegian (The PODIN Project). Scandinavian Journal of Educational Research, 21: 197-232.
137. Søvik, N., 1979. The project INDUN. Individualized instruction in reading, spelling and writing, mimeographed report, Trondheim: Department of Education, University of Trondheim.
138. Søvik, N., 1982. Individualisering i norsk. Eit oversyn over sentrale trekk og viktige resultat frå to forsøksprogram med differentiering i norsk etter 10 års skuleforsking i Trondheim, Trondheim: Department of Education, University of Trondheim. (PODIN og INDUN-prosjektet) (Individualized Instruction in Norwegian. End report), mimeographed report
139. Tangerud, H., 1980. Mønsterplanen i søkelyset (The Model Curriculum in the Spotlight), Oslo: Universitetsforlaget.
140. Tiller, T., 1976. Arbeid med lokalt lærestoff i ungdomsskolen (Work with Local Curriculum Content i Lower Secondary School) A Master's thesis, Tromsø: University of Tromsø.
141. Tiller, T., Utvikling av en læreplan som ivaretar det lokale og regionale perspektiv i undervisningen (Development of a curriculum that observe both local and regional perspectives). Conference paper. Tromsø: Universitetet.
142. Tiller, T., 1987. “ Utredningsarbeid om universitetspedagogikk (On university education) ”. In Universitetet i Tromsø mot år 2000, Tromsø: University of Tromsø. No. 1
143. Tollaas, T., and Lauvås, P., 1994. Pedagogisk konsultasjon ved Biologisk institutt, Institute for Educational Research, University of Oslo. (Pedagogical consultations at Department of Biology) Unpublished Report No. 9/1994
144. Tønnessen, R. Th., 1992. Demokratisk dannelse i tysk perspektiv. 20 års diskusjon om Hermann Gieseckes syn på den politiske oppdragelsen, Trondheim: University of Trondheim. (Democratic Education in German Perspective. 20 years of discussion on Herman Giesecke's views on political education) Doctor of Philosopy thesis
145. Tveit, K., 1991. The development of popular literacy in the Nordic countries. A comparative historical study. Scandinavian Journal of Educational Research, 35: 241-252.
146. Tveiten, T., and Bergem, T., 1989. Hva vil vi med skolen? Foreldrene, elevene og lærerne har ordet, Bergen: NLA-Forlaget. What are Intentions with Education? Parents, pupils, and teachers speak out
147. Vaagland, E., 1991. I medgang og motgang: skolefaget tysk fra 1869 til i dag (In success and in adversity: the school subject German from 1869 till today), Trondheim: Tapir forlag.
148. Valdermo, O., 1995. Hvem sine interesser og hvem sine behov er nedfelt i kjemifaget i den videregående skole?, Tromsø: UNIKOM, Universitetet i Tromsø. (Whose Needs and Whose Interests Are Taken Care of by the Chemical Education System in the 6th Form College in Norway?), Doctotal dissertation
149. Øzerk, K.Z., 1992. Tospråklige minoriteter. Sirkulær tenkning og pedagogikk, Haslum: Oris Forlag. Bilingual Minorities. Circular thinking and pedagogics
150. Øzerk, K.Z., 1993a. Om tospråklig utvikling. En teoretisk studie av fenomenet og begrepet tospråklighet, Haslum: Oris Forlag. On Bilingual Development. A theoretical study of the phenomenon and the concept of bilingualism
151. Øzerk, K.Z., 1993b. Andrespråksinnlæring. Innføring i språkpedagogiske kunnskapsområder, teorier og modeller, Institute for Educational Research, University of Oslo. (Second language learning. Introduction to language educational fields of knowledge, theories, and models), Unpublished Report 7/1993.
152. Øzerk, K.Z., 1995a. Modeller for undervisningorganisering for minøriteter, Institute for Educational Research, University of Oslo. (Models for organizing the teaching of minorities), Unpublished report 2/1995.
153. Øzerk, K.Z., 1995b. Den operasjonaliserte og den erfarte læreplan. En studie av forholdet mellom undervisningsaktiviteter og skolefaglig læring i ordinære klasser med minoritetsspråklige elever, Institute for Educational Research, University of Oslo. (The operationalized and the experienced curriculum), Unpublished report.
154. Øzerk, K.Z., 1996. Linguistic-minority students and bilingual mathematics teaching. Scandinavian Journal of Educational Research, 40: 333-348.