History of forestry in a central Norwegian boreal forest landscape: Examples from Nordli, Nord-Trøndelag

Norsk Geografisk Tidsskrift

Volumn 63, Issue 4, 2009, Pages 233-245

  Aasetre, Jørund ^a   Bele, Bolette ^b  

^a Asplan Viak AS   (Norway)

^b NORWEGIAN INSTITUTE OF BIOECONOMY RESEARCH   (Norway)

Author keywords

Environmental history; Forestry; Forestry history; Logging regimes

Indexed keywords

ANTHROPOGENIC EFFECT; BOREAL FOREST; CLEARCUTTING; ENVIRONMENTAL HISTORY; EXPLOITATION; FORESTRY PRACTICE; HISTORICAL PERSPECTIVE; NINETEENTH CENTURY; POPULATION GROWTH; SHIFTING CULTIVATION; SUBSISTENCE AGRICULTURE; TIMBER HARVESTING; TIMBER MARKET;

EURASIA; EUROPE; NORD TRONDELAG; NORTHERN EUROPE; NORWAY; SCANDINAVIA;

EID: 71149090572     PISSN: 00291951     EISSN: 15025292     Source Type: Journal    
DOI: 10.1080/00291950903368342     Document Type: Article

References (69)

1. Aas, B. & Faarlund, T. 1988. Postglasiale skoggrenser i sentrale sørnorske fjelltrakter. Norsk Geografisk Tidsskrift 42, 25-61.
2. Aas, B. & Faarlund, T. 1996. The present and the Holocene subalpine birch belt in Norway. Paläoklimaforchung/Palaeoclimate Research 20, 19-42.
3. Aas, B. & Faarlund, T. 2000. Forest limits and the subalpine birch belt in North Europe with a focus on Norway. AmS-Varia 37, 103-147.
4. Aas, B. & Faarlund, T. 2001. The Holocene history of the Nordic mountain birch belt. Wielgolaski, F.E. (ed.) Nordic Mountain Birch Ecosystems, 5-22. Man and Biosphere series 27. UNSCO, Paris.
5. Andersen, K.M., Bohn, N. & Berg, L. 1989. Forskningsprogram: Skogøkologi og flersidig skogbruk. DN-rapport 5-1989. Direktoratet for naturforvalt-ning, Trondheim.
6. Andersson, R., Östlund, L. & Lundqvist, R. 2005. Carved trees in grazed forests in boreal Sweden - analysis of remaining trees, interpretation of past land-use and implications for conservation. Vegetation History & Archaeobotany 14, 149-158.
7. Andren, H. 1994. Effects of habitat fragmentation on birds and mammals in landscapes with different proportions of suitable habitat: A review. Oikos 71, 355-366.
8. Andren, H. 1997. Habitat fragmentation and changes in biodiversity. Ecological Bulletins 46, 171-181.
9. Angelstam, P. 1992. Conservation of communities: The importance of edges, surroundings and landscape mosaic structure. Hansson, L. (ed.) Ecological Principles of Nature Conservation, 9-70. Elsevier Applied Science, London and New York.
10. Angelstam, P. & Pettersson, B. 1997. Principles of present Swedish forest biodiversity management. Ecological Bulletins 46, 191-203.
11. Baguette, M. & Schtickzelle, N. 2003. Local population dynamics are important to the conservation of metapopulations in highly fragmented landscapes. Journal of Applied Ecology 40, 404-412.
12. Barth, A. 1916. Norges skoger med stormskridt mot undergangen. Tidsskrift for Skogbruk 24, 123-154.
13. Barth, A. 1925. Den grønne løgn. Skogeieren 12:1, 20-21.
14. Bele, B. & Norderhaug, A. 2004. Er gammelskogen ogsa en kulturarv? Blyttia: Norges Botaniske Annaler 62, 227-231.
15. Berg, A. (ed.) 1996. Bygdebok for Lierne kommune. Gardshistorie Nordli, Vol. III. Lierne kommune, Namsos.
16. Bladh, G. 1995. Finnskogens landskap och människor under fyra sekler - en studie av natur och samhälle i förändring. Meddelanden från Göteborgs universitets institutioner, Serie B. Nr. 87. Handelshogskolan vid Göteborgs iniversitet, Gothenburg.
17. Børset, O. 2002. Norsk skogskjøtsel i siste centennium. Betydningen av impulser fra andre land. Brække, F.H., Frank, J. & Frivold L.H. (eds.) Skogskjøtsel for bærekraftig ressursbruk. Festskrift til Oddvar Haveraaen, 8-26. Norges landbrukshøgskole Rapporter 1/2002. Norges landbruk-shøgskole, Ås.
18. Braathe, P. 1980. Bakgrunnen for overgangen til bestandsskogbruket. Tidsskrift for Skogbruk 88, 143-148.
19. Brun, S.B. 1813. Om Sneaasen. Offprint from Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter i det 19de Aarhundrede. B.1, H.1, 167-224. Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Trondheim.
20. Bryn, A. 2008. Recent forest limit changes in south-east Norway: Effects of climate change or regrowth after abandoned utilisation? Norsk Geografisk Tidsskrift-Norwegian Journal of Geography 62:4, 251-270.
21. Ericsson, S., Östlund, L. & Axelsson, A.-L. 2000. A forest of grazing and logging: Deforestation and reforestation history of a boreal landscape in central Sweden. New Forests 19, 227-240.
22. Ericsson, T.S., Östlund, L. & Andersson, R. 2003. Destroying a path to the past - the loss of culturally scarred trees and change in forest structure along Allmunvagen, in Mid-West boreal Sweden. Silva Fennica 37:2, 283-298.
23. Ewers, R.M. & Didham, R.K. 2006. Continuous response functions for quantifying the strength of edge effects. Journal of Applied Ecology 43:3, 527-536.
24. Fischer, J. & Lindenmayer, D.B. 2006. Beyond fragmentation: The continuum model for fauna research and conservation in human-modified landscapes. Oikos 112, 473-480.
25. Forman, R.T.T. & Godron, M. 1986. Landscape Ecology. Wiley, New York.
26. Gjellan, P. 2007. Note and Tables Regarding the Size and History of Forest Properties in Nordli. Borough of Lierne, Lierne.
27. Gregory, D. 2000. Idiographic. Johnston, R.J., Gregory, D., Pratt, G. & Watts, M. (eds.) The Dictionary of Human Heography. 4th ed. Blackwell, Malden.
28. Hafsten, U. 1992. The immigration and spread of Norway spruce (Picea abies (L.) Karst.) in Norway. Norsk Geografisk Tidsskrift 46, 121-158.
29. Hansson, L., Fahrig, L. & Merriam, G. (eds.) 1995. Mosaic Landscapes and Ecological Processes. IALE Studies in Landscape Ecology 2. Chapman & Hall, London.
30. Hjulstad, O. 1990. Skoglangs i Namdalen. Hjulstad, O. (ed.) Skogrike Namdalen. Bind II. Namdal Skogselskap, Namsos.
31. Hjulstad, O. (ed.) 1992. Bygdebok for Lierne. Bind II. Lierne kommune, Lierne.
32. Hoiland, K. 1998. Norwegian Wood. Inni Granskauen. Blyttia 3, 148.
33. Johannessen, T. 2008. Mal og vekt i eldre tider. Norsk Forlishistorisk Forening. http://www.maritimt.net/arkforsk/mlogvekt.htm (accessed 17 February 2008).
34. Kaland, P.E. 1979. Landskapsutvikling og bosetningshistorie i Nordhordlands lyngheiomrade. Fladby, R. & Sandnes, J. (eds.) På leiting etter den eldste garden, 41-70. Universitetsforlaget, Oslo.
35. Kjeldstadli, K. 1999. Fortida er ikke hva den en gang var. En innføring i historiefaget. Universitetsforlaget, Oslo.
36. Linder, P. & Ostlund, L. 1992. Förändringar i Sveriges boreala skogar 1870-1991. Rapporter och uppsatser Nr. 1. Avdelningen for skoglig vegetation-sekologi, Sveriges lantbrukuniversitet, Umea.
37. Linder, P. & Ostlund, L. 1998. Structural changes in three mid-boreal Swedish forest landscapes, 1885-1996. Biological Conservation 85, 9-19.
38. Martens, N. 1981 [1906]. Skogliv - Optegnelser af Nicolay Martens bearbeidet og utgitt av Olaug Preuthun. Snasa historielag, Snasa. [Original edition: Olaf Nordli 1906, Kristiania].
39. Mikusinski, G. & Edenius, L. 2006. Assessment of spatial functionality of old forest in Sweden as habitat for virtual species. Scandinavian Journal of Forest Research 21:7, 73-83.
40. Moen, A. 1987. The regional vegetation of Norway; that of Central Norway in particular. Norsk Geografisk Tidsskrift 41, 179-226.
41. Moen, A. 1999. National Atlas for Norway: Vegetation. Norwegian Mapping Authority, Hønefoss.
42. Mørkved, K.L. 1949. Skogbruk og treforedling i Namdal: historisk streiftog. Brun, Trondheim.
43. Namdalen skogselskap. 1919-1924. Arsberetning Namdalen Skogselskap. Namdalen skogselskap, Namsos. [6 separate booklets, one for each each year].
44. Namdalen skogselskap. 1933-1950. Arsberetning. Namdalen skogselskap. Namdalen skogselskap, Namsos. [17 separate booklets, one for each each year].
45. Namsen Fellesfløtningsforening. 1929. Foreningen for Fellesfløting i Namsen elv 1929. Namsen Communal Log Floating Association, Namsos.
46. Namsen Fellesfløtningsforening. 1943. Arsberetning for Namsen Fellesfløtningsforening 1943. Namsen Communal Log Floating Association, Namsos.
47. Namsen Fellesfløtningsforening. 1944. Arsberetning for Namsen Fellesfløtningsforening 1944. Namsen Communal Log Floating Association, Namsos.
48. Namsen Fellesfløtningsforening. 1960. Arsberetning og regnskap for Namsen Fellesfløtningsforening 1960. Namsen Communal Log Floating Association, Namsos.
49. Nilsen, L.S. 2004. Coastal Heath Vegetation in Central Norway: Recent, Past, Present State and Future Possibilities. Dr. scient. thesis. Department of Biology, NTNU, Trondheim.
50. Norwegian Meteorological Institute. 2007. Normaler 1961-1990- Lierne. Meteorologisk institutt. http://met.no/observasjoner/nord-trondelag/normaler_for_kommune_1738.html?kommuner (accessed 19 December 2007).
51. Östlund, L. 1993. Exploitation and Structural Changes in the North Swedish Boreal Forest 1800-1992. Dissertations in Forest Vegetation Ecology 4. Department of Forest Vegetation Ecology, Swedish University of Agricultural Sciences, Umea.
52. Olsson, G.A., Bladh, G., Mansson, B. & Nyberg, L. 2004. Inte bara träd -hålbart mångbruk av skogslandskapet. Carlssons, Stockholm.
53. Rackham, O. 2003. Ancient Woodland: Its History, Vegetation and Uses in England. Castlepoint Press, Colvend.
54. Rackham, O. 2006. Woodlands. Harper Collins, London.
55. Rolstad, J., Framstad, E., Gundersen, V & Storaunet, K.O. 2002. Naturskog i Norge. Definisjoner, økologi og bruk i norsk skog- og miljøforvaltning. Aktuelt fra skogforskningen 1. Norsk institutt for skogforskning, As.
56. Rouvinen, S., Rautiainen, A. & Kouki, J. 2005. A relation between historical forest use and current dead woody material in a boreal protected old-growth forest in Finland. Silva Fennica 39:1, 21-36.
57. Rudel, T.K., Coomes, O.T., Morran, E., Achard, F., Angelsen, A., Xu, J. & Lambin, E. 2005. Forest transitions: towards a global understanding of land use change. Global Environmental Change 15, 23-31.
58. Sandhaug, O. 1972. Bygda bak dei blide blånar. Lierne i Nord-Trøndelag. RUNE Forlag, Trondheim.
59. Skjeggedal, T., Arnesen, T., Markhus, G., Saglie, I.-L. & Thingstad, P.G. 2001. Regimenes slagmark. Om arealutnyttelse og forvaltningsregimer i LNF-områder. NTF-rapport 2001:3. Nord-Trøndelagsforskning, Steinkjer.
60. Skjeggedal, T., Arnesen, T., Markhus, G. & Thingstad, P.G. 2004. Management strategies in forest landscapes in Norway. Palang, H., Soovali, H., Antrop, M. & Setten, G. (eds.) European Rural Landscapes: Persistence and Change in a Globalising Environment, 425-444. Kluwer Academic, Dordrecht.
61. Snellman, H. 2005. Skogen i det fnska samhallet. Fritzboger, B. & Moller, P.F. (eds.) Skovhistorie for fremtiden - muligheder og perspektiver. Skovhistorisk Selskab 2005, 73.
62. Storaunet, K.O. 2006. Dead Wood Dynamics, Stand History, and Biodiversity in Boreal Picea Abies Forests of Norway - Dendro ecological Approaches. Doctor Philosophiae thesis 2006:1, Department of Ecology and Natural Resource Management. Norwegian University of Life Sciences, As.
63. Thingstad, P.G., Skjeggedal, T. & Markhus, G. 2003. Human-induced alteration of two boreal forest landscapes in Central Norway, and some possible consequences for avian fauna. Journal for Nature Conservation 11, 157-170.
64. Törnlund, E. & Östlund, L. 2002. Floating timber in northern Sweden: The construction of floatways and transformation of rivers. Environment and History 8, 85-106.
65. Tretvik, A.M. 2005. Skogen og eiendomsrettens historie i Norge. Fritzbøger, B. & Møller, P.F. (eds.) Skovhistorie for fremtiden - muligheder og perspektiver, 55-63. Skovhistorisk Selskab, Hørsholm.
66. Tveite, S. 1964. Skogbrukshistorie. Seip, H.K. (ed.) Skogøkonomi, 17-75. Bind 3 av Skogbruksboka. Skogforlaget A/S, Oslo.
67. Tveteras, E. (ed.) 1973. Lille fokus. H. Aschehoug & Co, Oslo.
68. Ve, S. 1940. Skog og treslag i Indre Sogn fra Lærdal til Fillefjell. Med ei utgreiing om gran i Sogn. Meddelelser frå Vestlandets forstlige forsøkssta-tion 23, 224. Vestlandets forstlige forsøksstation, Bergen.
69. Zackrisson, O. & Östlund, L. 1993. Biological archives and historical records - different sources for studies of the North Swedish forest history. Östlund, L. 1993. Exploitation and Structural Changes in the North Swedish Boreal Forest 1800-1992. Dissertations in Forest Vegetation Ecology 4. Department of Forest Vegetation Ecology, Swedish University of Agricultural Sciences, Umea.