The black death in Norway 1349-50 - Arrival, chronological and spatial spread;Mannedauden 1349-50 i Noreg: Kronologisk og geografisk spreiing

Historisk Tidsskrift

Volumn 87, Issue 4, 2008, Pages

  Lunden, Kåre ^a  

^a UNIVERSITY OF OSLO   (Norway)

Author keywords

Black death; Epidemic history; Middle ages; Norway

Indexed keywords

EID: 61049333598     PISSN: 0018263X     EISSN: None     Source Type: Journal    
DOI: None     Document Type: Review

References (66)

1. F.E. Johannessen, Tro og vitenskap. Tilsvar til Ole Georg Moseng, Historisk tidsskrift; 2007, 50: 467
2. K. Lunden, Frå svartedauden til 17 . mai, bd. 2 i Norges landbrukshistorie, Oslo 2002: 32-44
3. O.G. Moseng, Den flktige pesten. Vilkårene for epidemier i Norge i seinmiddelalderen og tidlig nytid, Oslo 2006: 279-324
4. S. Scott og C.J. Duncan, Biology of Plagues: Evidence from Historical Populations, Cambridge 2001: 50 f., 357 f
5. S.K. Cohn, The Black Death Transformed, London 2002: 188, 219
6. G. Twiggs, The Black Death: a Biological Reappraisal, London 1984
7. Scott og Duncan 2001: 50 f, 357 f
8. D. Raoult, G. Aboudharam m.fl., Molecular identification by «suicide PCR» for Yersinia pestis as the agent of Medieval Black Death, Proceedings of the National Academy of Sciences of United States of America 97, 2000: 12800-12803
9. M.T.P. Gilbert, J. Cuccui m.fl., Absence of Yersinia pestis-specific DNA in human teeth from five European excavations of putative plague victims, Microbiology 150, 2004: 341-354
10. Den norske medisinaren og pestforskaren L. Walløe meiner at dei fleste (eller alle) «pest»-epidemiane i seinmellomalderen og tidleg nytid var forårsaka av Yersinia pestis, endå om smittemekanismane ikkje er fullt klårlagde. Sjå L. Walløe, Var Yersinia pestis årsak til svartedauden?, Tidsskrift for Den norske lœgeforening 24, 2007: 127
11. Same, Medieval and Modern Bubonic Plague: Some Clinical Continuities, i: V. Nutton (ed.): Pestilential Complexities -Understandig Medical Plague, Medical History Supplement, No. 27: 59-73,2008
12. Andre som i det siste har argumentert for Yersinia pestis som patogenet her, er Weichmann og Grupe, i American Journal of Physical Anthropology 126, 2005
13. Bianucci m.fl. i Biologica 330, 2007
14. Klassisk framstilling P.A. Munch, Det norske Folks Historie. Anden Hovedafdeling. Unionsperioden. Første Deel, Christiania 1862: 499-502
15. Seinare A. Holmsen, Den store mannedauen, Oslo 1984
16. Tradisjonell oppfatning også hos H. Bjørkvik, Folketall og sammenbrudd 1350-1520, i K. Helle, red., Aschehougs Norges historie 4, Oslo 1996: 12, 17
17. Kort oversyn over realtilhøva og den viktigaste litteraturen til den tid hos O.G. Moseng m.fl., Norsk historie I, Oslo 1999: 268-273, 419. Moseng: 269 fylgjer her Benedictow i at farangen må ha komme til Austlandet først. Slik 1999-utgåva. I 2007-utgåva: 284 heiter det om hypotesen om særskild introduksjon av farangen til Oslo 1348: «Den bygger på svært tynt kildemateriale og kan knapt regnes for mer enn en spekulasjon.»
18. Holmsen 1984: 12, 14 f
19. Moseng 2006
20. Ei rekkje arbeid. Her særleg brukt O.J. Benedictow, Svartedauen og senere pestepidermer i Norge, Oslo 2002
21. jfr. same, Svartedauen i Norge: Ankomst, spredning og dødelighet. Collegium Medievale 2006, 19
22. same, Plague in the Late Medieval Nordic Countries, Epidemiological Studies, Oslo 1992
23. same, The Black Death 1346-1353, The Complete History, Woodbridge 2004
24. Benedictow 2002: 57 ff., 62, 64 f., 66 f
25. Kritikk av Benedictow særleg av B. Lindanger i bokmelding Heimen 2002, 41: 313-316
26. Tilsvar Benedictow 2006
27. Benedictow 2006: 86
28. Moseng 2006: 594, 596
29. Diplomet er DN III 425
30. Dette er ein dissekerande metode. Til dømes Benedictow 2002: 41-81 gjev ei forteljande framstilling av korleis pesten rykte fram frå landsdel til landsdel. Denne vanlege historiske framgangsmåten forutset ein kjeldetilgang som her eigentleg ikkje finst, og som skaper for lite klårleik om kva vi kan vite
31. DN = Diplomatarium Norvegicum I-XXI, utg. C.CA. Lange m.fl.. Chra.Oslo 1849-1976
32. RN = Regesta Norvegica I-VI, utg. Kjeldeskriftfondet, Oslo 1978-
33. «Diplom», Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder III, Oslo 1958
34. Holmsen 1984: 14
35. A. Holmsen, Norges historie fra de eldste tider til eneveldets innførelse i 1660, Oslo 1961: 346
36. I. Øye, Landbruk under press 8oo-1350, bd. I i Norges landbrukshistorie. Oslo 2002: 276
37. Lunden 2002: 29
38. Ibid: 96, 137 ff
39. Matematisk-statistiske signifikanstestar på historisk materiale har eg tidlegare brukt, til dømes K. Lunden, Korn og kaup I, Oslo 1978: 220-226. Føresetnadene er kort drøfta der. Eg meiner no at bruk av slike testar for historiske lesarar, som konvensjonelt ikkje kjenner slike metodar, fungerer mest som ornamentikk eller retorikk. På grunnlag av tidlegare røynsle, vonar eg at det eg her seier om signifikante skilnader er korrekt
40. Testamenta er omtala og brukte av Holmsen 1984: 14 ff.
41. Benedictow 1992: 48-52
42. Særleg Benedictow 1992, 2002, 2006
43. G. Storm, utg., Islandske Annaler indtil 1578, Chra. 1888: XXI, 275
44. DN II 305 (RN V 1212)
45. O. Kolsrud, Den norske Kirkes Erkebiskoper og Biskoper indtil Reformationen. Diplomatarium Norvegicum. Tillœg til syttende Samling, Chra. 1913: 235
46. Kolsrud 1913: 224
47. G. Storm, utg., Om Hammer, Historisk-topografiske Skrifter om Norge og norske Landsdele, forfattede i Norge i det 16de Aarhundrede, Chra. 1895: 136
48. Fortale: 37, 39 ff.
49. Om Hammer: 116
50. Benedictow 2002: 60 ff
51. Storm 1888: 275
52. Jfr. Benedictow 2002: 73
53. Storm 1888: 274
54. Heller ikkje Benedictow nemner denne annalen som støtte for teorien om introduksjon av sotta til Oslo i 1348
55. Storm 1895: 136
56. G. Storm, Om det gamle Hamar og den gamle «Hamars beskrivelse» fra 1553, Historisk Tidsskrift 3. Række, bd. 1 1890: 136
57. Sameleis Benedictow 2002: 59
58. jfr. Benedictow 2002: 59, 350
59. Storm 1890: 136
60. Storm 1895
61. Fortale: 37 ff.
62. C.U. Schøning, Tractatus Oeconimico Physicus de Habitu Norvegiœ ad Agriculturam. Kobenhavn 1754
63. P. Ottestad, Matematisk statistikk. Forelesninger ved Norges Landbrukshøgskole. Oslo 1953:26-30
64. Diplomatarium Suecanum VI 1 nr. 4515
65. J. Fritzner, Ordbog over Det gamle norske Sprog III, Oslo 1954: 925
66. Jfr. Benedictow 2002: 64