Public social health services to demented persons living at home in Norway;Omsorgstilbud til hjemmeboende personer med demens

Tidsskrift for den Norske Laegeforening

Volumn 126, Issue 15, 2006, Pages 1917-1920

  Lystrup, Linda Stendal ^a   Lillesveen, Birger ^a   Nygård, Aase Marit ^b   Engedal, Knut ^b  

^a Ask Bo og Omsorgssenter ^*  (Norway)

^b ULLEVÅL UNIVERSITY HOSPITAL   (Norway)

Author keywords

[No Author keywords available]

Indexed keywords

ARTICLE; CONTROLLED STUDY; DEMENTIA; FEMALE; HOME CARE; HUMAN; MAJOR CLINICAL STUDY; MALE; NORWAY; PATIENT CARE; SCORING SYSTEM;

ACTIVITIES OF DAILY LIVING; AGED; AGED, 80 AND OVER; COMMUNITY HEALTH SERVICES; DEMENTIA; FEMALE; GERIATRIC NURSING; HOME CARE SERVICES; HOME HEALTH AIDES; HOMEMAKER SERVICES; HUMANS; MALE; NORWAY; SOCIOECONOMIC FACTORS;

EID: 33747356434     PISSN: 00292001     EISSN: None     Source Type: Journal    
DOI: None     Document Type: Article

References (17)

1. Nygård AM. Demente i samfunnet: Når hverdagen trenger sikkerhetsnett. Oslo: Norsk gerontologisk institutt, 1991.
2. Engedal K, Haugen PK. Demens: Fakta og utfordringer. 3. utg. Sem: Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens, 2004.
3. Nygård L. Demenssjukdomar: Tidiga insatser i hemmet med fokus på ensamboende i eget hem. Stockholm: Äldrecentrum, 2000.
4. Andrieu S, Bocquet H, Joel A et al. Changes in informal care over one year for elderly persons with Alzheimer's disease. J Nutr Health Aging 2005; 9: 121-6.
5. Nygaard HA. Vett og uvett i demensomsorg: alvorlige atferdsforstyrrelser hos aldersdemente: samarbeid mellom ulike fagfelt og instanser i helsevesenet. Sem: Infobanken, 1995.
6. Thomas P, Ingrand P, Lalloue F et al. Reasons of informal caregivers for institutionalizing dementia patients previously living at home: the Pixel study. Int J Geriatr Psychiatry 2004; 19: 127-35.
7. Roelands M, Van Oost P, Depoorter A et al. Knowing the diagnosis and counselling the relatives of a person with dementia: the perspective of home nurses and home care workers in Belgium. Health Soc Care Community 2005; 13: 112-24.
8. Alvsvåg H. Grenser vi ikke vil se: om hvorfor det går grenser for det å bo hjemme når man er syk og bor alene. Hovedoppgave i sosiologi. Bergen: Universitetet i Bergen, 1989.
9. Stendal L. «Du er den åttende personen fra hjemmesykepleien som besøker mor denne uken!» En kartlegging av hjemmetjenestene til personer med demens. Bergen: Diakonissehjemmets høgskole, 2001.
10. Olsson E, Ingvad B, Bondesson K. The frail elderly, family network and public home help services: a pilot study of the parties' perception of the help and their reciprocal relationships. Working-paper serien 2001: 2. Lund: Sosialhögskolan, Lunds universitet, 2001. www.soch.lu.se/wpaper//PDF/ WP2001-2.pdf (23.5.2006).
11. Kaasa K. Livssituasjonen etter fylte 80 år: om helse, bolig, nettverk og opplevelse av primærhelsetjenesten med vekt på kjønnsforskjeller. Avhandlingsarbete i folkhälsovetenskap. Göteborg: Nordiska hälsovårdhögskolan, 2002.
12. Kjeldsberg AB. Håndbok for skalaer i klinisk alderspsykiatri. Sem: Infobanken, 1996.
13. Linn M, Linn B. The Rapid Disability Rating Scale-2. J Am Geriatr Soc 1982; 30: 378-82.
14. Ruths S, Straand J, Nygård HA. Psychotropic drug use in nursing homes: diagnostic indications and variations between institutions. Eur J Clin Pharmacol 2001; 57: 523-8.
15. Brækhus A, Engedal K. Diagnostic work-up of dementia: a survey among Norwegian general practitioners. Brain Aging 2002; 4: 63-7.
16. Larsson K, Thorslund M, Forsell Y. Dementia and depressive symptoms as predictors of home help utilization among the oldest old: population-based study in an urban area of Sweden. J Aging Health 2004; 16: 641-68.
17. Engedal K, Haugen PK. The prevalence of dementia in a sample of elderly Norwegian. Int J Geriatr Psychiatry 1993; 8: 565-70.