The interpretation of culture in nature: Landscape transformation and vegetation change during two centuries at Hystad, SW Norway

Norsk Geografisk Tidsskrift

Volumn 56, Issue 4, 2002, Pages 246-256

  Lundberg, Anders ^a  

^a UNIVERSITY OF BERGEN   (Norway)

Author keywords

Historical Geography; Modes Of Explanation; Nature Management; Vegetation Change

Indexed keywords

BIOLOGICAL SURVEY; CONSERVATION MANAGEMENT; LANDSCAPE CHANGE; NATURE RESERVE;

HYSTAD; NORWAY;

EID: 0036975948     PISSN: 00291951     EISSN: 15025292     Source Type: Journal    
DOI: 10.1080/00291950210002450     Document Type: Article

References (61)

1. Aasetre, J. 1999. Moderne naturforvaltning: Mellom rasjonalitet og dyrking av ur0rt natur. University ofTrondheim, Department ofGeography, Papers 24. 100 pp.
2. Andersen, T. B. & Jansen, O. J. 1987. The Sunnhordland Batholith, W. Norway: regional setting and internal structure, with emphasis on the granitoid plutons. Norsk Geologisk Tidsskrift 67, 159-183.
3. Aune, B. 1993. Temperaturnormaler, normalperiode 1961-1990. Det norske meteorologiske institutt, Rapport 02/93. 63 pp.
4. Baker, A. R. H. 1972. Progress in Historical Geography. David & Charles, Newton Abbot.
5. Baker, A. R. H. 1988. Historical geography and the study of the European rural landscape. Geografiska Annaler 70B, 5-16.
6. Baker, A. R. H. & Butlin, R. A. 1973. Studies ofField Systems in the British Isles. Cambridge University Press, Cambridge.
7. Bladh, G. 1995. Finnskogens landskap och manniskor under fyra sekler. Hdgskolan i Karlstad, Forskningsrapport 95:11. 403 pp.
8. Botkin, D. B. 1990. Discordant Harmonies: a New Ecology for the TwentyFirst Century. Oxford University Press, New York.
9. Botkin, D. B. & Sobel, M. J. 1975. Stability in time-varying ecosystems. American Naturalist 109, 625-646.
10. Burrows, C. J. 1990. Processes of Vegetation Change. Unwin Hyman, London. 551 pp.
11. Chrisman, N. 2002. Exploring Geographic Information Systems. John Wiley & Sons, New York. 305 pp.
12. Christensen, N. L. 1989. Landscape history and ecological change. Journal of Forest History 33, 116-125.
13. Connell, J. H., Noble, I. R. & Slatyer, R. O. 1987. On the mechanisms producing successional change. Oikos 50, 136-137.
14. Cosgrove, D. & Daniels, D. 1988. The Iconography Landscape: Essays on the Symbolic Representation, Design and Use of Past Environments. Cambridge University Press, Cambridge. 318 pp.
15. Demeritt, D. 1994. Ecology, objectivity and critique in writings on nature and human societies. Journal o;f Historical Geography 20, 22-37.
16. Directorate for Nature Management 1995. Forvaltning av naturvernomriider i Norge. DN-rapport 1995, 3. 178 pp.
17. Falk, H. & Torp, A. 1903-1906. Etymologisk ordbog over det norske og det danske sprog, 4 vols. Aschehoug, Kristiania.
18. Forland, E. J. 1993. Nedbprnormaler, normalperiode 1961-1990. Det norske meteorologiske institutt, Rapport 39/93. 63 pp.
19. Framstad, E. 1998. Jordbrukets kulturlandskap-en utfordring for forskning og forvaltning. Framstad, E. & Lid, I. B. (eds.) Jordbrukets kulturlandskap. Forvaltning av miljoverdier, 9-16. Universitetsforlaget, Oslo.
20. Fremstad, E. & Elven, R. 1996. Fremmede planter i Norge. Platanl0nn (Acer pseudoplatanus L.). Blyttia 54, 61-78.
21. Fritzner, J. 1867. Ordbogoverdetgamlenorskesprag. Feilberg & Landmark, Kristiania. 874 pp.
22. Fylkesmannen i Hordaland 1980. Utkast til verneplan for edellauvskog i Hordaland fylke. Fylkesmannen i Hordaland, Bergen. 88 pp.
23. Hamre, L. N. & Austad, I. (eds.) 2001. Nordisk forskerseminar om gjengroing av kulturmark: sammendrag av foredragog posterpresentasjoner. H0gskulen i Sogn og Fjordane, Rapport 9/01. 36 pp.
24. Hellesnes, T. 1967. Jordtilhova og jordskifte i Hordaland. Hordaland Landbruksmuseum, Fana. 464 pp.
25. Hodne, B., Kjeldstadli, K. & Rosander, G. 1981. Muntlige kilder. Om bruk a^v intervuer i etnologi, folkeminnevitenskap og historie. Universitetsforlaget, Oslo.
26. Hoeg, O. A. 1976. Planter og tradisjon. Floraen i lebende tale og tradisjon i Norge 1925-1973. Universitetsforlaget, Oslo. 751 pp.
27. Hoeg, O. A. 1981. Eineren i norsk natur og tradisjon. Norsk skogbruksmuseum, Saerpublikasjon 5. Elverum. 149 pp.
28. Hpyland, O. 1985. Stordbygdebok. Gardsog aettesoga. Stord herad, Leirvik.
29. Holmboe, J. 1922. Dvergaalegraesset (Zostera nana Roth) og dets forekomst ved den norske kyst. Naturen 1922, 313-320.
30. Jones, M. 1981. Landskapet som ressurs. Dugnad 1881, 1, 1-15.
31. Jones, M. 1997. Landscape as a resource and the problem of landscape values. Brendalsmo, J. & Widgren, M. (eds.) Landskapet som historie. NIKU Temahefte 4, 17-23.
32. Kaland, P. E. 1979. Landskapsutvikling og bosetningshistorie i Nordhordlands lyngheiomrilde. Fladby, R. & Sandnes, J. (eds.) Pci leiting etter den eldste garden, 41-70. Universitetsforlaget, Oslo.
33. Kjeldstadli, K. 1992. Fortida er ikke hva den engang var. En innforing i historiefaget. Universitetsforlaget, Oslo.
34. Korsmo, H. 1975. Naturvernradets landsplan for edellauvskogsreserater i Norge. Hordaland, Sogn og Fjordane og More og Romsdal. Botanisk Institutt, Norges Landbrukshpyskole, JAs.
35. Langton, J. 1988. The two traditions of geography, historical geography and the study of landscapes. Geografiska Annaler 70B, 17-25.
36. Lauvas, L. 1993. Utskiftninger pa Jaeren i tidsperioden 1821-1858. Hovedoppgave (master’s thesis) Institutt for planfag og rettslaere, Norges Landbrukshpgskole, JAs. 158 pp. + Appendix.
37. Losvik, M. H. 1990. Skj0tselsplanar og skj0tselstiltak for 4 verna edellauvskogar i Hordaland. Sogn og Fjordane Distriktsh0gskule, Skrifter 1990, 8. 63 pp.
38. Lowenthal, D. 1999. From landscapes of the future to landscapes of the past. Norsk Geografisk Tidsskrift 53, 139-144.
39. Lundberg, A. 1989. Havstrand i Hordaland. Flora og vegetasjon. Direktorate for naturforvaltning, Rapport 1989, 9. 286 pp.
40. Lundberg, A. 1992. Havstrand i Hordaland. Regionale trekk og verneverdiar. Direktoratet for naturforvaltning, Rapport 1992, 2. 181 pp.
41. Lundberg, A. 1996. Environmental change and nature management in Norway. Norsk Geografisk Tidsskrift 50, 143-156.
42. Lundberg, A. 1999. Die historische Entwicklung der westnorwegischen Kulturlandschaft im Licht der neuen Paradigmen der Ökologie. Eine Diskussion über den Einfluß des Gerateeinsatzes auf die Gestaltung der Kulturlandschaft. Norden 13, 77-99.
43. Lundberg, A. 2000. Nyttevekstar som indikasjon pit kulturell kontakt. Brakje og brennenesle i lokal tradisjon pa Karmpy. Frd Haug ok Heidni 2000, 3, 29-34.
44. Lundberg, A. 2002. The challenge of management of invasive species in invasible ecosystems. The case of Acer pseudoplatanus L. in a deciduous forest of western Norway. Acta Geographica Ser. A, No. 2, 57-73.
45. Lundberg, A. Changes in the land and the regional identity of western Norway. The case of Sandhilland, Karmpy. Jones, M., Olwig, K. & Sporrong, U. (eds.) The Regional Identity of the Nordic Countries, Diversity and Nature in a European Perspective. University of Minnesota Press, Minnesota. In press.
46. Lundberg, A. & Handegard, T. 1996. Changes in the spatial structure and function of coastal cultural landscapes. GeoJournal 38:2, 167-178.
47. McDonnell, M. I. & Stiles, E. J. 1983. The structural complexity of old-field vegetation and the recruitment of bird-dispersed species. Oecologia 56, 109-116.
48. Moe, B. 1995. Vernet edellpvskog i Hordaland; tilstand, fastruteanalyser, floraoversikt og skjptselsbehov 20 ar etter registreringene. Fylkesmannen i Hordaland, Miljovernavdelinga, MVA-rapport 5/95. 36 pp. + Appendix.
49. Moen, A. 1998. Endringer i vart varierte kulturlandskap. Framstad, E. & Lid, I. B. (eds.) Jordbrukets kulturlandskap. Forvaltning miljoverdier, 18-33. Universitetsforlaget, Oslo.
50. Olsson, G. A. 1999. How to manage the landscapes of your mind? Norsk Geografisk Tidsskrift 53, 77-83.
51. Olwig, K. 1996. Recovering the substantive nature of landscape. Annals of the Association of American Geographers 86, 630-653.
52. Olwig, K. 1997. The ‘natural’ landscape and agricultural values. Brendalsmo, J. & Widgren, M. (eds.) Landskapet som historie. NIKU Temahefte 4, 24-31.
53. Orwin, C. S. 1945. Problems of the Countryside. The University Press, Cambridge.
54. Pickett, S. T. A., Parker, V. T. & Fiedler, P. L. 1992. The new paradigm in ecology: implications for conservation biology above the species level. Fiedler, P. L. & Jain, S. K. (eds.) Conservation Biology. The Theory and Practice of Nature Conservation, Preservation and Management, 65-88. Chapman and Hall, New York.
55. Ronneseth, O. 1974. ‘Gard’ und Einfriedigung. Entwicklung der Agrarlandschaft Jaerens. Stockholms Universitet, Kulturgeografiska Institutionen, Meddelanden B 29. 263 pp.
56. Samuel, R. 1998. Island Stories: Unravelling Britain. Verso, London.
57. Simberloff, D. 1982. A succession of paradigms in ecology: essentialism to materialism and probabilism. Saarinen, E. (ed.) Conceptual Issues in Ecology, 63-99. Kluwer, Boston.
58. Sprheim, K. 1969. Floraen pá Stord. Eige forlag, Leirvik. 176 pp. + map.
59. Sporrong, U. 1993a. Agrara landskap i Sverige av sarskilt vetenskapligt várde. Myrdal, J. & Sporrong, U. (eds.) Det svenska jordbrukslandskapet infOr 2000-talet. Bevaras eller forsvinna?, 111-139. Nordiska Museet, Stockholm.
60. Sporrong, U. 1993b. Agrarian landscapes in Sweden that are of particular scientific interest. Bebyggelseshistorisk Tidskrift 26, 71-90.
61. Wasson, R. J. 1994. Living with the past: uses of history for understanding landscape change and degradation. LandDegradation & Rehabilitation 5, 79-87.