Mothers' housework and childcare: Growing similarities or stable inequalities?

Acta Sociologica

Volumn 45, Issue 2, 2002, Pages 127-149

  Kitterød, Ragni Hege ^a  

^a STATISTICS NORWAY   (Norway)

Author keywords

[No Author keywords available]

Indexed keywords

EID: 0036403554     PISSN: 00016993     EISSN: None     Source Type: Journal    
DOI: 10.1080/00016990260068085     Document Type: Article

References (91)

1. Ahlander, N.R. & Bahr, K.S. 1995. Beyond Drudgery. Power and Equity: Toward an Expanded Discourse on the Moral Dimensions of Housework in Families. Journal of Marriage and the Family. 57, 54-68.
2. Ahrne, G., Roman, C. 1997. Hemmet, barnen och makten. For̈handlingar om arbete och pengar i familjen. Rapport til Utredningen om fördelningen av ekonomisk makt och ekonomiska resurser mellan kvinnor och män. SOU 1997:139.
3. Allen, S. & Hawkins, A.J. 1999. Maternal Gate-keeping: Mothers' Beliefs and Behaviours That Inhibit Greater Father Involvement in Family Work. Journal of Marriage and the Family. 61, 199 212.
4. Arrighi, B.A. & Maume, D.J. 2000. Workplace Subordination and Men's Avoidance of Housework. Journal of Family Issues, 21,464-487.
5. Bahr, H.M. & Bahr, K.S. 2001. Families and Self-Sacrifice: Alternative Models and Meanings of Family Theory. Social Forces. 79, 1231-1258.
6. Baklien, B., Ellingsæter, A.L. & Gulbrandsen, L. 2001. Evaluering av kontantstøttereformen. Oslo: Norges forskningsråd.
7. Baydar, N., Greek, A. & Gritz, R.M. 1999. Young Mothers' Time Spent at Work and Time Spent Caring for Children. Journal of Family and Economic Issues, 20, 61-84.
8. Beck, U. 1992. Risk Society. Towards a New Modernity. London: Sage.
9. Berk, S.F. 1985. The Gender Factory: The Apportionment of Work in American Households. New York: Plenum.
10. Björnberg, U. 1992. Parents' Ideals and Their Strategies in Daily Swedish Life. In U. Bjørnberg (ed.), European Parents in the 1990s. Contradictions and Comparisons, pp. 83-102. New Brunswick and London: Transaction Publishers.
11. Björnberg, U. & Bäck-Wiklund. M. 1987. Vardagslivets organisering i familj och nar̈samhalle. Göteborg: Daidalos.
12. Bonke, J. 1995. Faktotum - husholdningernes produksjon, København: Socialforskningsinstituttet. Rapport 95:11.
13. Borchgrevink, T. & Holter, Ø. G. 1995. Labour of Love. Beyond the self-evidence of everyday life. Brookfield USA: Avebury.
14. Bryant, W.K. & Zick, C.D. 1996. An Examination of Parent- Child Shared Time. Journal of Marriage and the Family. 58, 227-237.
15. Bø, T.P. & Molden, T.H. 2000. Arbeid. In Sosialt utsyn 2000, pp. 81-100. Statistiske analyser 35, Statistisk sentralbyrå.
16. Cappelen, Å., Skjerpen, T. & Aasness. J. 1995. Konsumetterspørsel. tjenesteproduksjon og sysselsetting. En mikro til makro analyse. Notater 95/17, Statistisk sentralbyrå.
17. Christensen, L.R. 1987. Hver yore veje. Livsformer, familietyper og kvindeliv. København: Etnologisk Forum, Instituter for euro- pæisk folkelivsforskning.
18. Christensen, L.R. 1991. StrukturelI livsformsanalys -kvinnoliv och motsatt riktade villkor. Kvinnovetenskaplig tidsskrift, 12, 4-15.
19. Collins. R. 1988. Women and Men in the Class Structure. Journal of Family Issues, 9, 27-50.
20. Coltrane, S. 2000. Research on Household Labor: Modeling and Measuring the Social Embeddedness of Routine Family Work. Journal of Marriage and the Family. 62, 1208-1233.
21. Dencik, L. 1999. Små børns familieliv - som det formes i samspillet med den utenomfamiliæere børneomsorg. Et komparativt nordisk perspektiv. In L. Dencik & P.S. Jørgensen (eds.), Børn og familie i det postmoderne samfund, pp. 245-272. København: Hans Reitzels Forlag.
22. Duvold, E.-M. 1994. Bare, barn er barn, men menn er menn. Småbarnsforeldres disponering ay tid til barna. INAS-notat 1994:12, Oslo: Institutt for sosialforskning.
23. Døving, R. 2001. Vaffelhjertenes makt - norske kvinners hushold. In E. Dokk Holm & S. Meyer (eds.), Varene tar makten, pp. 151-190. Oslo: Gyldendal Akademisk.
24. Ellingsæter, A.L. 1994. Dobbeltarbeidende mødre og familieskulkende fedre? De nye foreldreskapene. In I. Prones & A. Hompland (eds.), Den nye barne- og familieboka, pp. 94-99. Oslo: Universitetsforlaget.
25. Ellingsæeter, A.L., Noack, T. & Rønsen, M. 1994. Likestilling- et ideal for velutdannede kvinner? Samfunnsspeilet, 8, no. 4, 710.
26. Ellingsæeter, A.L., Noack, T. & Rønsen, M. 1997. Sosial ulikhet blant kvinner: Polarisering, utjevning eller status quo? Tidsskrift for samfunnsforskning, 38, 33-69.
27. Flood, L. & Gråsjö, U. 1997. Tid för barn. tid för arbete. En undersökning av svenska hushålls tidsanvänding. In G. Ahrne & I. Persson (eds.), FamiIj, makt och jämställdhet, pp. 159-188. SOU 1997:138.
28. Frazer, N. 1994. After the Family Wage. Gender Equity and the Welfare State. Political Theory. 22, 591-618.
29. Frønes, I. 1989. Den norske barndommen. Oslo: Cappelen/NFU.
30. Frønes, I. & Brusdal, R. 2000. På sporet av den nye tid, Kulturelle varsler for en nær fremtid. Bergen: Fagbokforlaget.
31. Gershuny, J. 2000. Changing Times. Work and Leisure in Postindustrial Society. Oxford University Press.
32. Greenstein, T.N. 2000. Economic Dependence. Gender and the Division of Labor in the Home: A Replication and Extension. Journal of Marriage and the Family. 62, 322-335.
33. Gronau, R. 1976. The Allocation of Time of Israeli Women. Journal of Political Economy. 84, 201 220.
34. Grønmo, S. & Lingsom, S. 1983. Husholdsarbeid og likestilling. Utviklingstendenser i 1970-årene. Tidsskrift for samfunnsforskning, 24, 415 439.
35. Gulbrandsen, L. & Hellevik, T. 1998. Barnehager og kontantstøtte i et fordelingsperspektiv. Samfunnsspeilet, 12, no. 5, 17-23.
36. Gullestad, M. 1984. Kitchen-table Society. Oslo: Universitetsforla-get.
37. Hallden G., 1999. Forældreperspektiv og barneperspektiv på familieliv og den gode barndom. In L. Dencik & P.S. Jørgensen (eds.), Børn og familie i det postmoderne samfund, pp. 178-196. København: Hans Reitzels Forlag.
38. Halsaa, B. 1987. Har kvinnor gemensamma interessen? Kvinnovetenskapligt Tidsskrift, 8, 42-55.
39. Hartmann, H. 1981. The Family as the Locus of Gender, Class and Political Struggle: The Example of Housework. Signs, 6, 366-394.
40. Henriksen, H.V. 1975. Sosialisering, familiekultur og klasse. In H. Holter, H.V. Henriksen, A. Gjertsen & H. Hjort (eds.), Familien i klassesamfunnet, pp. 123-166. Oslo: Pax Forlag.
41. Hestbæk, A.D. 1995. Forældreskab i 90'erne. København: Socialforskningsinstituttet 95:5.
42. Hill, C.R. & Stafford, F.P. 1980. Parental Care of Children: Time Diary Estimates of Quantity. Predictability, and Variety. The Journal of Human Resources, XV, 219-239.
43. Hobson. B. 1990. No Exit, No Voice: Womens's Economic Dependency and the Welfare State. Acta Sociologica, 33, 325-250.
44. Holter, Ø.G. 1995. Family Theory Reconsidered. In T. Brorchgrevink & Ø.G. Holter (eds.), Labour of Love. Beyond the Self evidence of Everyday Life, pp. 99-130. Brookfield USA: Avebury.
45. Holter. H. 1996. Kjønn, politikk og kvinneundertrykking. In H. Holter (ed.), Hun og han. Kjønn i forskning og politikk, pp. 2537. Oslo: Pax forlag.
46. Holtsmark, B. 1994. Tjenesteytende virksomhet i Norge. Notater 94/13, Statistisk sentralbyrå.
47. Højrup, T. 1983. Det glemte folk. Livsformer og sentraldirigering, København: Statens byggeforskningsinstitut
48. Haavind, H. 1994. Hva drev husmødrene på med? Mann og barn for alle penga. In I. Frønes & A. Hompland (eds.), Den nye barne- og familieboka, pp. 58-65. Oslo: Universitetsforlaget.
49. Isaksen, L.W. 1995. Herskap og tjenere. Feature article in the Norwegian newspaper Dagbladet, 13. November.
50. Jensen, R.S. 2000. Kvinner og jobb etter småbarnsfasen. Oslo: Institutt for samfunnsforskning, Rapport 10:2000.
51. Kitterød, R.H. 1999a. Privat rengjøringshjelp - et gode for mødre eller for hele husholdningen? Tidsskrift for samfunnsforskning, 30, 335-367.
52. Kitterød, R.H. 1999b. Tidsbruk, tidspress og tidsprioriteringer: Hvor travelt bar vi det egentlig? Samfunnsspeilet, 19, no. 4, 41-52.
53. Kitterød, R.H. 2000. Hus- og omsorgsarbeid blant småbarnsforeldre: Størst likedeling blant de høyt utdannede. Samfunnsspeilet, 14, no. 5, 34-47.
54. Kitterød, R.H. & Lømo, Aa. 1996. Småbarnsforeldres tidsbruk 1970-90. In B. Brandth & K. Moxnes (eds.). Familie for tiden, pp. 60-81. Oslo: Tano.
55. Kjeldstad, R. 1991. Småbarnsmødrenes ti-år på arbeidsmarkedet. Samfunnsspeilet, 5, no. 3, 16-19.
56. Klevmarken, A. & Stafford, F.P. 1999. Measuring Investment in Young Children with Time Diaries. In J.P. Smith & R.J. Willis (eds.), Wealth, Work and Health. Innovations in Measurement in the Social Sciences, Essays in Honor of F. Thomas Juster, pp. 34-63. Ann Arbor: The University of Michigan Press.
57. Knudsen, K. & Wærness, K. 1996. 'Barnet lider av at mor er yrkesaktiv... ' Betydningen av kjønn og andre forklarings-faktorer for syn på kvinners mors- og yrkesrolle. Sosiologisk tidsskrift, 4, 4-24.
58. Kohn, M.L. 1969. Class and Conformity: A Study in Values. Homewood: The Dorsey Press.
59. Kristjansson, B. 1999. Hverdagslivet og tidens problematik. Nogle erfaringer ira en nordisk undersøkelse af børns opvækstvilkår. In L. Dencik & P.S. Jørgensen (eds.), Born og familie i det postmoderne samfund, pp. 132-155. København: Hans Reitzels Forlag.
60. Kvande, E. 1994. Kvinner sore reservearbeidskraft? Fra husmor til lønnsarbeider. In I. Frønes & A. Hompland (eds.), Den nye borne- og familieboka, pp. 88-93. Oslo: Universitetsforlaget.
61. Langsether, Å. & Lømo, Aa. 1997. Bedre tid? Gifte kvinners tidsbruk. Endringer 1970-1990. Rapport 10/97, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.
62. Lappegård, T. 1999. Akademikere får også barn, bare senere. Samfunnsspeilet, 13, 5, 7-14.
63. Leira, A. 1981. Kvinneperspektiv i 70-åras arbeidssosiologi. Tidsskrift for samfunnsforskning 22, 431-442.
64. Leira, A. 1989. Models of Motherhood. Welfare State Policies and Everyday Practices: the Scandinavian Experience. Oslo: Institutt for samfunnsforskning. Rapport 7/1989.
65. Lewis, J. 1992. Gender and the Development of Welfare Regimes. Journal of European Social Policy, 2, 159-173.
66. Lewis, J. 1997. Gender and Welfare Regimes: Further Thoughts. Social Politics, 4, 160-177.
67. Lindseth, O.H. 1998. Norsk barneoppdragelse i 1990-årene: De fleste vil ha lydige, veloppdragne og ansvarsfulle barn. Samfunnsspeilet, 12, no. 1, 10-16.
68. Lømo. Aa. 1999. Jo mer vi er sammen. Samværsmønster i familier med småbarn ag i fimilier reed tenåringsbarn 1980-1990. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, Rapport 8/99.
69. Melhus, M. & Borchgrevink, T. 1984. Husarbeid: Tidsbinding av kvinner. In I. Rudie (ed.), Myk start - hard landing, pp. 319-338. Oslo: Universitetsforlaget.
70. Nock, S.L. & Kingston, P.W. 1988. Time With Children: The Impact of Couples' Work-Time Commitments. Social Forces, 67, 59-85.
71. Nyberg, A. 1989. Tekniken - kvinnornas befriare? Husållsteknik, köpevaror, gifta kvinnors hushållsarbete och förvärvsarbete 1930- talet-1980-talet, Linkjöping: Tema Teknik och social föränd-ring, Linköpings universitet.
72. Oakley, A. 1975. The Sociology of Housework. New York: Pantheon Books.
73. Papanek, H. 1979. Family Status Production: The 'Work' and 'Non-Work' of Women. Signs, 4, 775-781.
74. Qvortrup, J. 1999. Barndom og samfund. In L. Dencik & P.S. Jørgensen (eds.), Børn og familie i det postmoderne samfund, pp. 45-75. København: Hans Reitzels Forlag.
75. Robinson, J.P. 1985. The Validity and Reliability of Diaries versus Alternative Time Use Measures. In J.F. Thomas & F.P. Stafford (eds.), Time, Goods and Well-being, pp, 33-62. The University of Michigan.
76. Robinson, J.P. & Godbey, G. 1997. Time for Life. The Surprising Ways Americans Use Their Time. Pennsylvania: The Pennsylvania State University Press.
77. Siim, B. 1990. Feministiske Tolkningar av samspelet mellan kvinnor och välfärdsstaten. Kvinnovetenskaplig Tidsskrift, 2, 13-25.
78. Skrede, K. 1986. Gifte kvinner i arbeidslivet. In L. Allden, N. Ramsøy & M. Vaa (eds.). Det norske samfunn, pp. 145-168. Oslo: Gyldendal.
79. Skrede, K. 1994. Hva er det kvinnene vil? Kvinners utdanning og yrkesliv. In I. Frønes & A. Hompland (eds.), Den nye barneog familieboka, pp. 66-79. Oslo: Universitetsforlaget.
80. Skrede, K. 1999. Drømmen, dyden og belønningen. In G.E. Birkelund, A.-K. Broch-Due & A. Nilsen (eds.), Ansvar og protest. Kjønn, klasse og utdanning i senmoderniteten. Festskrift til Hildur Ve i anledning hennes 70-års dag, pp. 281-308. Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen.
81. Sullivan, O. & Gershuny, J. 2001. Cross-national changes in time use: some sociological (hi)stories re-examined. British Journal of Sociology, 52, 331-347.
82. Statistics Norway. 1975. Tidsnyttingsundersøkelsen 1971-72, hefte I. NOS A 692.
83. Statistics Norway. 1983. Tidsnyttingsundersøkelsen 1980-81. NOS B 378.
84. Statistics Norway. 1992. Tidsbruk og tidsorganisering 1970-90. NOS C 10.
85. Syltevik, L.J. 2000. Differensierte familieliv. Familiepraksis i Norge på slutten av 1990-tallet. Bergen: Senter for samfunnsforskning, UIB, Rapport 2/2000.
86. Thagaard, T. 1996. Arbeid, makt og kjærlighet. Bergen: Fagbokforlaget.
87. Wærness, K. 1978. Kvinnekultur og husmorrolle. In R. Grennes (ed.), Hvis husmoren ikke fantes, pp. 119-132. Oslo: Pax Forlag A/S.
88. Wærness, K. 1998. De fleste nordmenn vil ha selvstendige, ikke lydige barn. Samfunnsspeilet, 12, no. 6, 45-46.
89. Wærness, K. 2000. Hvem er hjemme? Essays om hverdagslivets sosiologi. Bergen: Fagbokforlaget.
90. Xiao. H. 2000. Class, Gender and Parental Values in the 1990s. Gender & Society, 14, 785-803.
91. Zuzanek, J. 2001. Parenting Time: Enough or Too Little? Isuma. Canadian Journal of Policed Research, 2, 125-133.