NATO og Kosovo-krisen: Mellom pest og kolera

Internasjonal Politikk

Volumn 58, Issue 1, 2000, Pages 3-26

  Pharo, Fredrik Ilsaas ^a  

^a NONE

Author keywords

[No Author keywords available]

Indexed keywords

EID: 0034421025     PISSN: 0020577X     EISSN: 18911757     Source Type: Journal    
DOI: None     Document Type: Article

References (37)

1. Artikkelen er også relativt tynt kildebelagt, av den enkle grunn at ingen kontroversielle fakta vil bli presentert. Eventuell uenighet vil nok fortrinnsvis gjelde analysen, ikke saksfremstillingen.
2. Her hjemme har NATOs håndtering av krisen blitt kritisert av blant andre Espen Barth Eide og Carsten Ronnfeldt (kronikk, Dagbladet, 22/2/99); Gunnar Skirbekk (kronikk, Aftenposten, 25/7/99); og Francis Sejersted (kronikk, Aftenposten, 8/9/99). Internasjonalt har Edward Luttwak (»Give War a Chance», Foreign Affairs, July/August 1999) og Michael Mandelbaum (»A Perfect Failure», Foreign Affairs, September/October 1999) vært blant de mer hoyrostede kritikerne.
3. Her hjemme har NATOs håndtering av krisen blitt kritisert av blant andre Espen Barth Eide og Carsten Ronnfeldt (kronikk, Dagbladet, 22/2/99); Gunnar Skirbekk (kronikk, Aftenposten, 25/7/99); og Francis Sejersted (kronikk, Aftenposten, 8/9/99). Internasjonalt har Edward Luttwak (»Give War a Chance», Foreign Affairs, July/August 1999) og Michael Mandelbaum (»A Perfect Failure», Foreign Affairs, September/October 1999) vært blant de mer hoyrostede kritikerne.
4. Her hjemme har NATOs håndtering av krisen blitt kritisert av blant andre Espen Barth Eide og Carsten Ronnfeldt (kronikk, Dagbladet, 22/2/99); Gunnar Skirbekk (kronikk, Aftenposten, 25/7/99); og Francis Sejersted (kronikk, Aftenposten, 8/9/99). Internasjonalt har Edward Luttwak (»Give War a Chance», Foreign Affairs, July/August 1999) og Michael Mandelbaum (»A Perfect Failure», Foreign Affairs, September/October 1999) vært blant de mer hoyrostede kritikerne.
5. Her hjemme har NATOs håndtering av krisen blitt kritisert av blant andre Espen Barth Eide og Carsten Ronnfeldt (kronikk, Dagbladet, 22/2/99); Gunnar Skirbekk (kronikk, Aftenposten, 25/7/99); og Francis Sejersted (kronikk, Aftenposten, 8/9/99). Internasjonalt har Edward Luttwak (»Give War a Chance», Foreign Affairs, July/August 1999) og Michael Mandelbaum (»A Perfect Failure», Foreign Affairs, September/October 1999) vært blant de mer hoyrostede kritikerne.
6. Her hjemme har NATOs håndtering av krisen blitt kritisert av blant andre Espen Barth Eide og Carsten Ronnfeldt (kronikk, Dagbladet, 22/2/99); Gunnar Skirbekk (kronikk, Aftenposten, 25/7/99); og Francis Sejersted (kronikk, Aftenposten, 8/9/99). Internasjonalt har Edward Luttwak (»Give War a Chance», Foreign Affairs, July/August 1999) og Michael Mandelbaum (»A Perfect Failure», Foreign Affairs, September/October 1999) vært blant de mer hoyrostede kritikerne.
7. Dette er et hovedpunkt hos blant andre Francis Sejersted (Dagsavisen, 6/8/99, s. 6 og Aftenposten, kronikk, 8/9/99); Gunnar Skirbekk (kronikk, Aftenposten, 25/7/99); Carsten Rønnfeldt og Espen Barth Eide, kronikk, Dagbladet, 22/2/ 99) og oppropet «Nei til Nye NATO» (Dagbladet, 3/9/99).
8. Dette er et hovedpunkt hos blant andre Francis Sejersted (Dagsavisen, 6/8/99, s. 6 og Aftenposten, kronikk, 8/9/99); Gunnar Skirbekk (kronikk, Aftenposten, 25/7/99); Carsten Rønnfeldt og Espen Barth Eide, kronikk, Dagbladet, 22/2/ 99) og oppropet «Nei til Nye NATO» (Dagbladet, 3/9/99).
9. Dette er et hovedpunkt hos blant andre Francis Sejersted (Dagsavisen, 6/8/99, s. 6 og Aftenposten, kronikk, 8/9/99); Gunnar Skirbekk (kronikk, Aftenposten, 25/7/99); Carsten Rønnfeldt og Espen Barth Eide, kronikk, Dagbladet, 22/2/ 99) og oppropet «Nei til Nye NATO» (Dagbladet, 3/9/99).
10. Dette er et hovedpunkt hos blant andre Francis Sejersted (Dagsavisen, 6/8/99, s. 6 og Aftenposten, kronikk, 8/9/99); Gunnar Skirbekk (kronikk, Aftenposten, 25/7/99); Carsten Rønnfeldt og Espen Barth Eide, kronikk, Dagbladet, 22/2/ 99) og oppropet «Nei til Nye NATO» (Dagbladet, 3/9/99).
11. Dette er et hovedpunkt hos blant andre Francis Sejersted (Dagsavisen, 6/8/99, s. 6 og Aftenposten, kronikk, 8/9/99); Gunnar Skirbekk (kronikk, Aftenposten, 25/7/99); Carsten Rønnfeldt og Espen Barth Eide, kronikk, Dagbladet, 22/2/ 99) og oppropet «Nei til Nye NATO» (Dagbladet, 3/9/99).
12. Se, for eksempel, om første verdenskrig, James Joll, The Origins of the First World War, London 1984; om Cuba-krisen, Aleksandr Fursenko og Timothy Naftali, "One Hell of a Gamble»: Khrushchev, Castro, and Kennedy 1958-1964, New York 1997 og Marc Tracthenberg, History and Strategy, Princeton, New Jersey 1991.
13. Se, for eksempel, om første verdenskrig, James Joll, The Origins of the First World War, London 1984; om Cuba-krisen, Aleksandr Fursenko og Timothy Naftali, "One Hell of a Gamble»: Khrushchev, Castro, and Kennedy 1958-1964, New York 1997 og Marc Tracthenberg, History and Strategy, Princeton, New Jersey 1991.
14. Se, for eksempel, om første verdenskrig, James Joll, The Origins of the First World War, London 1984; om Cuba-krisen, Aleksandr Fursenko og Timothy Naftali, "One Hell of a Gamble»: Khrushchev, Castro, and Kennedy 1958-1964, New York 1997 og Marc Tracthenberg, History and Strategy, Princeton, New Jersey 1991.
15. Dette betyr ikke at jeg anser den serbiske opposisjonen som uviktig, bare at den hadde minimal innflytelse på regimets politikk vis-à-vis Kosovo i den angjeldende periode, og vel for en del av perioden i hovedsak sluttet opp om regimets politikk i Kosovo. Ei heller betyr det at jeg setter likhetstegn mellom KLA og kosovo-albanerne som gruppe, bare at KLA - i og med deres utøvelse av militærmakt - var den sentrale aktoør på kosovoalbansk side, og at et klart flertall i befolkningen sympatiserte med organisasjonens mål.
16. Den tyske general Klaus Naumann, som var leder for NATOs militærkomité i Perioden, understreket dette poenget under sitt foredrag i Oslo Militære Samfund 18/1/00. Etter hans syn virket disse signalene klart i retning av å svekke alliansens troverdighet.
17. Alliansers muligheter for effektiv krisehåndtering vil ofte stå og falle med graden av interessesammenfall internt - som dermed vanligvis vil utgjøre en allianses strategiske tyngdepunkt. For en nyttig oversiktsdrøfting av begrepet «strategisk tyngdepunkt», se Sverre Diesen, Militœr Strategi: En Innforing i Maktens Logikk, Cappelen Akademiske Forlag, Oslo 1998, s. 28.
18. Et eksempel er Kinas veto mot forlengelsen av UNPREDEPs mandat i februar 1999, som ble lagt ned som en følge av at Makedonia hadde anerkjent Taiwan, uten hensyn til at behovet for en internasjonal fredsstyrke i Makedonia var større enn noen gang.
19. Et annet poeng er at selv med et sikkerhetsrådsmandat, kan det diskuteres om intervensjonen i Kosovo ville vært i henhold til en streng tolkning av FN-pakten. Denne åpner nemlig i utgangspunktet bare for intervensjon i en stat dersom situasjonen i denne staten utgjør en fare for internasjonal fred og sikkerhet. Her er det imidlertid skjedd en klar utvikling på 1990-tallet (Haiti, Somalia), og det kan hevdes at det nå er satt presedens for at FNs sikkerhetsråd kan autorisere intervensjon på humanitært grunnlag alene. For en utfyllende drøfting av emnet, se Vidar Helgesen, «Legaliteten etter FN-pakten av kollektiv humanitær intervensjon», Sœravhandling til juridisk embedseksamen, hosten 1998.
20. Vidar Helgesen, «Kosovo og Folkeretten», IFS Info 4/99, fotnote 39.
21. Sikkerhetsrådsresolusjon 1199 slo fast at den humanitære situasjonen i Kosovo var alvorlig, og at situasjonen i området utgjorde en potensiell trussel mot internasjonal fred og sikkerhet. Resolusjonen inneholdt imidlertid ikke noen formuleringer om at FNs medlemsland kunne sette i verk militære tiltak for å forbedre situasjonen.
22. Se, for eksempel, Helgesen, «Kosovo og...».
23. I motsetning til enkelte tar undertegnede NATOs motiver for gitt - tanken om at NATO skal ha intervenert i lutfattige Kosovo av oøkonomiske årsaker er absurd; at poenget skulle ha vært å skaffe seg et strategisk brohode på Balkan likeså, tatt i betraktning at landene i området står i kø for å melde seg inn i NATO, og at NATO da krigen startet hadde 30 000 soldater i Bosnia; Og ideen om at NATOs Kosovo-aksjon skal kunne forklares som et ledd i USAs såkalte «globale strategi» innebærer en nedvurdering av de andre NATO-landenes evne og vilje til selvstendige avveininger som mangler rot i virkeligheten. En inngående diskusjon av NATO-landenes motivasjon vil uansett fore altfor langt, da det her er snakk om minst 40 viljer (19 medlemsland med militær og sivil side, samt NATO-sekretariatets militære og sivile side). Det grunnleggende poeng for det overveldende flertall av disse var uansett uten tvil at det var uakseptabelt for de vestlige demokratier nok en gang å innta tilskuerrollen mens tusenvis av mennesker ble massakrert eller fordrevet fra sine hjem i Vest-Europas umiddelbare nærhet.
24. United Nations Press Release, SG/SM/6997, 18/5/99
25. Dagbladet, 24/12/99, s. 3.
26. Michael Mandelbaum, «A Perfect Failure», Foreign Affairs 78/5, September/ October 1999, s. 4. Her hjemme har filosof Truls Wyller - i debatt med undertegnede - argumentert med at «det etter alt å dømme fantes mye annet man kunne ha gjort enn å gå til krig». Wyllers anbefaling var fortsatte forhandlinger kombinert med en humanitær redningsoperasjon. Det er imidlertid vanskelig å forstå hvordan Wyller ser for seg at dette skulle ha blitt operasjonalisert: Milosevic-regimet var ikke på noe tidspunkt, gjennom over et år med forhandlinger under intenst og vedvarende internasjonalt press, i nærheten av å gi troverdige garantier for at overgrepene mot den kosovoalbanske sivilbefolkningen ville bli avsluttet. Ei heller aksepterte Milosevic noen humanitær redningsoperasjon i stor skala (Truls Wyller, kronikk, Aftenposten, 22/9/99).
27. Michael Mandelbaum, «A Perfect Failure», Foreign Affairs 78/5, September/ October 1999, s. 4. Her hjemme har filosof Truls Wyller - i debatt med undertegnede - argumentert med at «det etter alt å dømme fantes mye annet man kunne ha gjort enn å gå til krig». Wyllers anbefaling var fortsatte forhandlinger kombinert med en humanitær redningsoperasjon. Det er imidlertid vanskelig å forstå hvordan Wyller ser for seg at dette skulle ha blitt operasjonalisert: Milosevic-regimet var ikke på noe tidspunkt, gjennom over et år med forhandlinger under intenst og vedvarende internasjonalt press, i nærheten av å gi troverdige garantier for at overgrepene mot den kosovoalbanske sivilbefolkningen ville bli avsluttet. Ei heller aksepterte Milosevic noen humanitær redningsoperasjon i stor skala (Truls Wyller, kronikk, Aftenposten, 22/9/99).
28. Dette ble bekreftet av general Naumann under hans foredrag i Oslo Militære Samfund 18/1/00.
29. For en nyansert redegjørelse for de problemer Og utfordringer det internasjonale samfunn står overfor i Kosovo, se Espen Barth Eide, «The Internal Security Challenge in Kosovo» (kommer i Conference Proceedings, UNA-USA/IAI Conference on 'Kosovo's Final Status'. Artikkelen publiseres også i The International Spectator, Vol. XXXV, No. 1, 2000.
30. Svein Melbye, kronikk, VG, 29/11/99.
31. Michael Mandelbaum, «A Perfect Failure», Foreign Affairs 78/5, September/ October 1999.
32. Peter W. Rodman, "The Fallout from Kosovo», Foreign Affairs 78/4, July/ August 1999.
33. Lord Carrington, Carl Bildt, Michael Mandelbaum, Truls Wyller og Ole Paus har alle hevdet dette syn.
34. Truls Wyller, kronikk, Aftenposten, 22/9/99; Gunnar Skirbekk, kronikk, Aftenposten, 27/9/99.
35. Truls Wyller, kronikk, Aftenposten, 22/9/99; Gunnar Skirbekk, kronikk, Aftenposten, 27/9/99.
36. En slik vurdering bør slett ikke komme etter tre-fire uker: I NUPI-publikasjonen Hvor Hender Det?, 19 april 1999, «Kosovo», ble det foretatt en analyse der konklusjonen var at aksjonen ikke var i samsvar med proporsjonalitetsprinsippet.
37. De negative konsekvenser av NATOs aksjon, og særskilt faren for en regional storkrig, ble understreket i NUPIs publikasjon Hvor Hender Det?, 19. april 1999, «Kosovo».